Mamdani – er det håp?

Zohran Kwame Mamdani har nylig blitt valgt til ordfører av New York, en oppgave som sies å være den nest mest krevende i USA med unntak av det å være president. Han vil bli tatt i ed og forventes å tiltre den 1. januar 2026. Han er kjent for sin progressive aktivisme og sitt samfunnsdrevne lederskap, men det er ennå for tidlig å si noe om hva dette vil bety for New York og USA.

Uansett så markerer dette et vendepunkt i New Yorks politiske og kulturelle landskap. Han er den første indisk-amerikaneren, første ugandisk-amerikaneren, første muslimen, første millennial-generasjonen, og den andre demokratisk-sosialistiske ordføreren i New York etter David Dinkins (1990 – 1993). «Jeg er muslim, og jeg er stolt av denne identiteten», erklærte Mamdani etter å ha vunnet valget.

Mamdani ble født i Kampala, Uganda, av den indisk-amerikanske akademikeren Mahmood Mamdani og den prisbelønte indisk-amerikanske filmskaperen Mira Nair, som begge kommer fra India. Familien emigrerte til Sør-Afrika, da han var fem år gammel, og deretter til USA, da han var sju. De slo seg ned i New York City.

Før han gikk inn i politikken, jobbet Mamdani som boligrådgiver og var også kjent for sin korte karriere som rapper under navnet «Mr. Cardamom» på 2010-tallet. Han er også veldig populær på sosiale medier og har nesten to millioner følgere på TikTok. Han er blant de yngste personene som noen gang har blitt valgt borgermester i New Yorks historie.

Han traff hans nåværende kone Rama Duwaji på datingappen Hinge i 2021, lenge før hans navn ble fremtredende i statspolitikken, og giftet seg tidligere i år. I sin seierstalen hadde Mamdani en spesiell hyllest til sin kone som sto ved siden av ham. «Og til min utrolige kone, Rama, hayati», sa han og brukte det arabiske ordet for «mitt liv». «Det er ingen jeg heller ville hatt ved min side i dette øyeblikket, og i hvert øyeblikk.»

Rama Duwaji

Rama Duwaji er 28 år gammel og er født i Texas i en syrisk familie fra Damaskus. Familien flyttet til Dubai i De forente arabiske emirater da hun var ni år gammel, og hun tilbrakte resten av barndommen sin blant de arabiske statene i Persiabukta. Den tidlige oppveksten på tvers av kontinenter skulle senere forme både verdensbildet hennes og de menneskelige temaene som ligger til grunn for kunsten hennes.

Hun er utdannet ved Virginia Commonwealth University og har blant annet en mastergrad i illustrasjon fra School of Visual Arts i New York City. Etter å ha fullført mastergraden, var hun en av 24 kunstnere som ble valgt ut til et kunstneropphold i Catskill-fjellene i New York, blant mer enn 500 søkere.

Hun er keramiker, animatør og illustratør. Hennes illustrasjoner utforsker ofte arabisk kultur og fokuserer på sosial rettferdighet i Midtøsten, spesielt kvinners rettigheter, men skildrer også scener fra dagliglivet i disse landene. Hun skaper kunst basert på sine egne erfaringer og problemstillinger hun bryr seg om.

Hennes arbeid er dypt personlig, ofte politisk, og forankret i en forpliktelse til historiefortelling på tvers av diasporaer og fordrevne. Siden 2023 har Duwaji laget en rekke verk om Gaza-krigen og Israel-Hizbollah-konflikten, samt kunstverk som støtter ofrene for den sudanske borgerkrigen.

Hun lager kunst som ofte handler om temaer som Palestina, Syria og Midtøsten, og hennes arbeid har gjennom hele hennes karriere blitt publisert i kjente medier som The New Yorker, Washington Post, BBC, Apple og Tate Modern, og hun har samarbeidet med Spotify og Apple.

Politisk plattform

Mamdani annonserte sitt kandidatur til ordfører i New York City i oktober 2024 og vant det demokratiske primærvalget i en overraskende seier over Andrew Cuomo i juni 2025, for så å bli valgt til ordfører den 4. november mot Cuomo, som på dette tidspunktet stilte som uavhengig, og den republikanske kandidaten Curtis Sliwa, med hele 50,4 % av stemmene.

Nå har han vunnet valget og er påtroppende ordfører i New York City. Han uttrykte velvilje til sin motstander Andrew Cuomo, roste hans tjeneste, men bekreftet sin visjon om en by som fungerer for alle – ikke bare noen få privilegerte.

I sin seierstalen erklærte Mamdani: «Donald Trump, siden jeg vet at du ser på, har jeg fire ord til deg: Skru opp volumet», sa han, før han erklærte: «Hvis noen kan vise en nasjon som er forrådt av Donald Trump hvordan de skal beseire ham, er det byen som ga ham opphav.» Trump, for sin del, har kalt Mamdani for en kommunist og har truet med å trekke all føderal støtte fra New York City mens Mamdani er borgermester.

Etter sin milepælsseier lovet Mamdani å innlede en ny æra av politikk forankret i likhet, inkludering og muligheter. Og i sin takketale siterte han den mest berømte amerikanske sosialisten, Eugene Debs, og snakket om å gjøre mer for «arbeidende mennesker».

I likhet med venstreorienterte politikere, som senator Bernie Sanders fra Vermont og representant Alexandria Ocasio-Cortez fra New York, beskriver Mamdani seg som en demokratisk sosialist.

Mamdani stilte på valg på en plattform som inkluderer gratis bybusser, universell offentlig barnepass, byeide dagligvarebutikker, en husleiefrys på leiestabiliserte enheter, flere rimelige boenheter, omfattende reform av offentlig sikkerhet og en minstelønn på 30 dollar innen 2030. I tillegg støtter han skatteøkninger for selskaper og dem som tjener over 1 million dollar. Han vil ha beskatning av New Yorks millionærer med en flat skatt på 2 %.

Rundt en fjerdedel av velgerne i New York Citys ordførervalg sa i valgkretsmålinger offentliggjort tirsdag at de anså seg selv som demokratiske sosialister. Som en indikasjon på hvor usannsynlige betegnelser kan være, støttet 12 % av disse demokratiske sosialistene Andrew Cuomo, ikke Mamdani, i løpet. Det er en mye mer populær betegnelse i New York City enn MAGA, som bare 11 % av velgerne brukte selv.

Demokratisk sosialisme er mindre populært på landsbasis enn i New York City. I en CNN-måling utført av SSRS og offentliggjort i september, sa 17 % av amerikanerne at de så på seg selv som demokratiske sosialister, på nivå med de 18 % som så på seg selv som MAGA. Kun 36 % hadde et positivt syn på sosialisme i 2010, ifølge Gallup. I år hadde 39 % et positivt syn. Samtidig har synspunktene på kapitalismen falt, fra 61 % positive i 2010 til 54 % i dag.

Mamdani er medlem av Democratic Socialists of America (DSA) og identifiserer seg som en demokratisk sosialist, en retning innen sosialismen definert som å ha en sosialistisk økonomi der produksjonsmidlene er sosialt og kollektivt eid eller kontrollert. Den tyske statlige kringkasteren Deutsche Welle klassifiserer Mamdanis politikk som å være på sentrum-venstresiden av det globale politiske spekteret.

Utenrikspolitikk

Mens Demokratenes siste seier ikke har noen umiddelbar betydning for USAs utenrikspolitikk så kan valget allikevel sees på som viktig for hvilkenretnimg landet beger seg. Mamdani har stått opp for palestinerne, fordømt amerikanske luftangrep i Iran og han har etterlyst normaliserte bånd med Cuba og Venezuela.

Disse standpunktene, kontroversielle eller ikke, gjenspeiler et klart ideologisk verdensbilde. Han står i opposisjon til amerikansk imperialisme og snakker ofte i solidaritet med det han ser som ofre for vestlig overgrep. Men når dat kommer til Ukraina har han ikke sagt mye. Om han vil følge Det demokratiske partiets og Joe Bidens krigerske linje eller ikke er derfor noe uklart.

Støtte til Palestina

Mamdani er kjent for sine sterke standpunkter mot okkupasjonen av Palestina. Han har tidligere uttalt at han ikke anser Israel som en jødisk stat, forsvart «palestinernes rett til å gjøre motstand», uttrykt sin støtte til Boikott-, Deinvesterings- og Sanksjonsbevegelsen (BDS), og erklært at han «ville arrestere statsminister Benjamin Netanyahu hvis han besøkte byen».

I sin tale erklærte Mamdani at «New York ikke lenger vil være en by som tjener på islamofobi», og understreket sin forpliktelse til å bygge en by som «står fast sammen med New Yorks jødiske samfunn og motsetter seg antisemittisme». I tillegg kommer at nylig lekkede dokumenter avslører at Mamdani planlegger å si opp alle byens kontrakter med selskaper knyttet til Israel og trekke byens midler fra banker som finansierer den jødiske staten.

Nye stemmedata fra New York undergraver et av de mest høylytte argumentene mot Mamdani. Det viser seg at det er en sterk kløft i det jødiske samfunnet. Han har fått sterk støtte fra unge jøder, samtidig. I New York pleide det å være obligatorisk for jøder i New York å støtte Israel, men nå gjør de det motsatte. Hele 67 % av jøder under 40 år i New York stemte på Mamdani.

Til tross for en millioninvestering fra en pro-israelsk lobby, som hevdet at Mamdani ville «drive frem antisemittisme» fordi han snakker åpent om israelsk apartheid og palestinske menneskerettigheter, vant han likevel 32 % av de jødiske stemmene i sitt distrikt. Det er nå 43 % av amerikanske jøder som mener at Israel begikk folkemord, og hele 53 % som mener at IDF har begått krigsforbrytelser.

Og dette er ikke et lite jødisk samfunn – dette er et av de største og mest politisk organiserte jødiske befolkningssentrene utenfor Israel. Pengene, budskapene, fryktkampanjene – ingenting av dette hindret folk i å stemme basert på lokale materielle prioriteringer: bolig, kollektivtransport, helsetjenester, levekostnader.

New York City er hjemsted for den største jødiske befolkningen utenfor Israel, med nesten en million jøder. Ingen potensiell politisk representant kan overse dette etnisk, religiøst, politisk og kulturelt mangfoldige samfunnet.

Etter at seieren ble kunngjort samlet hans støttespillere seg utenfor hans hovedkvarter i New York, og ropte «Fri Palestina». Den hebraiske avisen Maariv beskrev scenene i New York etter Mamdanis valg til byens ordfører som «skremmende øyeblikk», og sa at hendelsen gjenspeiler «Israels marerittscenario». Om Mamdani vil opprettholde sin dtøtte til palestinerne gjenstår å se.

Mahmood Mamdani

Mamdani har ved flere anledninger fortalt at foreldrene hans er ansvarlige for ikke bare den personen han er, men de tankene han har. Han har blant annet mange av sine radikale sosialistiske synspunkter og sitt syn på Israel fra sin far, Mahmood Mamdani.

Mahmood Mamdani er antropolog, akademiker og politisk kommentator, som blant annet er professor emeritus i antropologi, statsvitenskap og afrikanske studier ved universitetet i Columbia og æresprofessor ved Senter for afrikastudier ved universitetet i Cape Town.

I en åpen nettbasert avstemning i 2008 ble Mahmood Mamdani kåret til den niende «beste offentlige intellektuelle» i verden på listen over de 100 beste offentlige intellektuelle av Prospect Magazine (Storbritannia) og Foreign Policy (USA).

Han har også en rådgivende stilling i Gaza-tribunalet, ikke-statlig domstol og offentlig gransking i London som forsøkte å samle bevis for Storbritannias påståtte medvirkning til det arrangørene anså som israelske krigsforbrytelser som tilsvarte folkemord under Gaza-krigen.

Gaza-tribunalet ble holdt 4. og 5. september 2025 i Church House, Westminster, og ble arrangert av Jeremy Corbyns Peace & Justice Project og to britisk-baserte akademikere.

Det ble deltatt av leger og kirurger som hadde behandlet pasienter i Gaza, som Nick Maynard, pluss palestinske journalister, lovgivere og aktivister, samt FNs spesialrapportør for menneskerettigheter Francesca Albanese.

Nettverk

Barack Obama i USA ser ut til å støtte Mamdani. Obama har rost ordførerkampanjen og tilbudt seg å fungere som «klangbunn». Mange var det som trodde på at Obama skulle føre USA i en radikal og fremtidsrettet retning, da han kom til makten. Det tok ikke lang tid før han overbeviste oss om at det motsatte var tilfellet. Spørsmålet er nå om vi kan forvente det samme nå, eller om Mamdani vil levere som han lover.

Til tross for at Mamdani har sagt at han ikke mener milliardærer burde eksistere så er ikke Wall Street enstemmig imot ham. En analyse fra Business Insider viste tidligere at backoffice-ansatte (ansatte som utfører administrative oppgaver bak kulissene, uten direkte kundekontakt) på Wall Street i overveldende grad støtter den demokratiske sosialisten.

Næringslivsledere, som hedgefondforvalteren Bill Ackman, hedgefondforvalteren, gründeren og investoren Ken Griffin, og forretningsmannen, advokaten, lobbyisten og forfatteren Andrew Yang, gratulerte Mamdani med seieren.

Mens Ackman er grunnlegger og leder i investeringsforvaltningsselskapet Pershing Square Capital Management, er Ken Griffin leder og medeier av det multinasjonale hedgefondet Citadel LLC, samt Citadel Securities, en av de største markedsaktørene i USA.

Patrick Gaspard, som har fungert som en uformell rådgiver for Mamdanis kampanje, har vært leder for den demokratiske nasjonalkomiteen og politisk leder for valgkampen til Obama i 2008, samt leder for tenketanken Center for American Progress (CAP) og leder for George Soros’ Open Society Foundations (OSF) fra 2017 til 2020.

CAP ble opprettet i 2003 som et demokratisk alternativ til konservative tenketanker som The Heritage Foundation og American Enterprise Institute (AEI), og presenterer et liberalt synspunkt på økonomiske og sosiale spørsmål og som er knyttet til Det demokratiske parti.

Michael Scherer siterte Podestas innflytelse i Obama-administrasjonen og uttalte i en artikkel i Time fra november 2008 at «ikke siden Heritage Foundation bidro til å veilede Ronald Reagans overgang i 1981 har en enkelt ekstern gruppe hatt så mye innflytelse».

OSF, tidligere kalt Open Society Institute (OSI), er et amerikansk nettverk grunnlagt av George Soros på slutten av 1980-tallet, som finansierer sivilsamfunnsgrupper over hele verden, med det uttalte målet å fremme rettferdighet, demokrati, utdanning, folkehelse og uavhengige medier.

OSF har sammen med organisasjonen National Endowment for Democracy (NED), en organisasjon grunnlagt av Kongressen på Reagans initiativ i 1983 for å demme opp mot kommunismen, blitt beskyldt for å stå bak ulike fargerevolusjoner, opprør og statskupp.

Fargerevolusjoner er en rekke ofte ikke-voldelige protester og tilhørende endringer i regjering og samfunn i post-sovjetiske stater med det til mål å etablere vestlige demokratier. OSF blir med andre ord sett på som et skalkeskjul for et globalt nettverk som ønsker å undergrave og kontrollere politikk på global skala.

Gaspard har introdusert Mamdani for noen av New York Citys største maktspillere og har vært sentral i å velge Mamdanis overgangsteam – inkludert Lina Khan, den kontroversielle tidligere lederen av Federal Trade Commission (FTC).

Lina Khan har møtt kontroverser, hovedsakelig for sine aggressive antitrust-håndhevingstiltak, som har blitt kritisert fra begge sider av det politiske spekteret og teknologibransjen. Andre ser henne imidlertid som en forkjemper for rettferdig konkurranse mot mektige selskaper.

Working Families Party

Til tross for sin retorikk mot milliardærer har Mamdani mottatt støtte fra oligarken og filantropen George Soros, som har donert 37 millioner dollar til Working Families Party (WFP), et progressivt parti grunnlagt i New York i 1998, samt til ni andre venstreorienterte grupper, som alle har støttet Mamdanis kampanje.

Det var ikke som demokrat, men på stemmeseddelen til WFP at Mamdani stilte til valg. Partiet støttet ham i mars, slik de har støtte andre kandidater tidligere, noe som ga hans kampanje et viktig løft. Mamdani har med andre ord vunnet ordførervalget i New York City i 2025 på stemmeseddelen til WFP.

WPF ble dannet på grunnlag av rapporten Party Time skrevet av den politiske organisatoren Daniel Cantor, kjent for å organisere arbeider- og samfunnsfigurer for å kjempe for sosialdemokratiske reformer, og akademikeren og den politiske aktivisten Joel Rogers i 1990.

I rapporten hadde de et opprop om å skape «et parti innen partiet», et nytt parti innen det eksisterende demokratiske partiet. Årsaken var at det nåværende amerikanske politiske systemet domineres av forretningsinteresser, noe som fører til lav velgerdeltakelse, betydelig inntektsulikhet og ineffektiv regjeringspolitikk.

Dette nye partiet ville kryss-støtte progressive kandidater fra store partier for å opprettholde stemmestatus og utøve innflytelse. Partiet ville støtte fagforeninger og arbeidsfolk, med sikte på å ta opp problemer innen helsevesen, arbeidssikkerhet og industripolitikk, og ville også fokusere på ikke-valgrelaterte aktiviteter som utdanning og mobilisering.

New Party ble opprettet i 1990 og forsøkte å gjeninnføre praksisen med valgfusjon. Hvor den samme kandidaten mottar nominasjon fra mer enn ett politisk parti og opptar mer enn én stemmeseddel. Valgfusjon var en gang vanlig i USA, men praktiseres nå bare i delstaten New York, selv om det er tillatt ved lov i syv andre stater. Partiet var aktivt fra 1992 til 1998.

Partiet stilte med kandidater, men mistet mye av sin støtte innen 1997. Cantor, personer fra New Party, ACORN og andre dannet da WFP, som først ble organisert i 1998 av en koalisjon av fagforeninger, samfunnsorganisasjoner, medlemmer av det nå inaktive nasjonale New Party og en rekke interessegrupper, som Citizen Action of New York og Association of Community Organizations for Reform Now (ACORN).

WFP er primært opptatt av helsereform, heving av minstelønn, universelle betalte sykedager, håndtering av studielån, progressiv beskatning, offentlig utdanning, energi og miljøreform. Det er et progressivt parti, som beskriver seg selv som en «grasrotbasert uavhengig politisk organisasjon». WFP har blitt omtalt av noen som venstresidens Tea Party-bevegelse.

Democratic Socialists of America

Mamdani er medlem av Democratic Socialists of America (DSA), en stor koalisjon av sosialister på venstresiden i det politiske spekteret, primært organisert rundt prinsippene for demokratisk sosialisme. DSA ble dannet i 1982 som en sammenslåing av Democratic Socialist Organizing Committee (DSOC) og New American Movement (NAM). DSA er i dag USAs største sosialistiske organisasjon.

Internasjonal politikk

DSA var medlem av Sosialistinternasjonalen fra 1982 til 2017, men et flertall av delegatene på DSAs nasjonale konvensjon i 2017 stemte for å forlate internasjonalen på grunn av dens støtte til nyliberal økonomisk politikk, da medlemmer hadde vedtatt en politikk som favoriserte innstramminger, privatisering, deregulering og kapitalisme, og avvist sosialisme.

Delegatene på DSAs nasjonale konvensjon i 2021 stemte for å søke om å bli med i São Paulo Forum (FSP), også kjent som Foro de São Paulo, en konferanse for venstreorienterte politiske partier og organisasjoner fra Amerika, først og fremst Latin-Amerika og Karibia, som ble lansert av Arbeiderpartiet (portugisisk: Partido dos Trabalhadores – PT) i Brasil i 1990 i byen São Paulo. og DSA ble en assosiert medlemsorganisasjon i 2023.

Forumet i São Paulo ble opprettet i 1990, da det brasilianske arbeiderpartiet henvendte seg til andre partier i Latin-Amerika og Karibia for å diskutere det nye internasjonale scenariet etter Berlinmurens fall og den økende adopsjonen av økonomisk liberaliseringspolitikk som ble implementert på den tiden av høyreorienterte regjeringer i regionen. Det uttalte hovedmålet med konferansen var å argumentere for alternativer til nyliberalisme.

Vedrørende Israel så støttet DSA opprinnelig Israel og sionismen. NAM, som fusjonerte med DSA, var ideologisk antisionistisk. Samtidigi, etter 2016, opplevde DSA et ideologisk skifte mot venstre, ettersom en tilstrømning av yngre medlemmer med mer radikale synspunkter flyttet partiet bort fra det historiske fokuset på sosialistisk reformisme og folkefrontstrategier.

Yngre medlemmer presset også partiet mot antisionisme og i 2017 vedtok partimedlemmene nesten enstemmig en resolusjon om å formelt støtte boikott-, avhendings- og sanksjonsbevegelsen (BDS). Samtidig må det sies at DSA ser på USA som den primære kraften som gjør det mulig for Israel å okkupere Palestina og delta i etnisk rensing og folkemord på det palestinske folket.

Den 26. februar 2022 utstedte DSA en uttalelse der de fordømte Russlands invasjon av Ukraina, samtidig som de argumenterte for at USA og NATO hadde provosert Russland. Uttalelsen oppfordret til «diplomati og deeskalering for å løse denne krisen» og at USA skulle trekke seg fra NATO og «avslutte den imperialistiske ekspansjonismen som la grunnlaget for denne konflikten». Dette skapte debatt.

Ifølge New York ble «antydningen om at USA på en eller annen måte var skyld i Putins angrepskrig grepet tak i av DSAs kritikere på tvers av det ideologiske spekteret – fra New York Post til den demokratiske kongresskandidaten Max Rose – samtidig som det utløste en runde med beskyldninger og motuttalelser blant amerikanske venstreorienterte.»

Progressive International

I 2023 ble DSA offisielt medlem i Progressive International (PI), en internasjonal organisasjon, som inkluderer progressive venstreorienterte aktivister og grupper fra hele verden, og som blant annet har blitt kalt «en verdensomspennende antikapitalistisk organisasjon».

Bevegelsen av alliansefrie stater

Bevegelsen av alliansefrie stater er en betegnelse på en løs internasjonal sammenslutning av stater som ikke er tilsluttet noen mellomstatlig forsvarsallianse. Felles kamp mot kolonialisme og rasediskriminering var en hovedmålsetting for bevegelsen i mange år.

Det opprinnelige formålet var uavhengighet av de konkurrerende militærblokkene NATO og Warszawapakten under den kalde krigen, noe som illustreres ved den jugoslaviske president Josip Broz Titos iherdige innsats i bevegelsen.

Forløperne for bevegelsen var Bandung-konferansen av alliansefrie utviklingsland i 1955 og de afrikansk-asiatiske solidaritetskonferansene i 1957–1958 og 1963. På 1970-tallet engasjerte bevegelsen seg særlig i arbeidet i FN for en ny økonomisk verdensorden (NØV), herunder fremme av utviklingslandenes interesser i handel og utviklingsspørsmål innenfor rammen av spesielt UNCTAD.

Det alliansefrie aspektet mistet mye av sin aktualitet etter avslutningen av den kalde krigen på 1990-tallet, og betegnelsen alliansefrie bevegelse brukes nå omtrent synonymt med utviklingsland. I etterkant av oppstarten av Ukraina krigen har verden endret seg og vi befinner oss i en ny epoke – verden slik man så for seg etter 1989 – er over, og med dette blåses det nytt liv i den alliansefrie bevegelsen.

–

Workingmen’s Party of the United States (WPUS) ble etablert i 1876 som et av de første marxistisk-inspirerte politiske partiene i USA og ansees som forløperen til Socialist Labor Party (SLP), et politisk parti etablert i 1876 som det første sosialistpartiet i USA. SLP endret navn i 1877 til Socialistic Labor Party og igjen en gang på slutten av 1880-tallet til Socialist Labor Party. Partiet var i tillegg kjent i noen stater som Industrial Party eller Industrial Government Party.

I 1890 kom SLP under innflytelse av Daniel De Leon, som brukte sin rolle som redaktør for The Weekly People, SLPs engelskspråklige offisielle organ, til å utvide partiets popularitet utover dets da stort sett tysktalende medlemskap. Til tross for sine prestasjoner var De Leon en polariserende figur blant SLPs medlemmer.

I 1899 forlot motstanderne hans SLP og fusjonerte med det tre år gamle Social Democratic Party of America (SDP), dannet av elementer fra Social Democracy of America (SDA), for å danne Socialist Party of America (SPA), et sosialistisk politisk parti dannet i 1901.

SDA, senere kjent som Cooperative Brotherhood, var et kortlivet politisk parti som forsøkte å kombinere etableringen av et bevisst fellesskap med politisk handling for å skape et sosialistisk samfunn. Det var en organisatorisk forløper for både SPA og den kooperative sosialistiske kolonien i Burley, Washington.

I 1972 ble SPA delt i tre: Social Democrats, USA (SDUSA), som er etterfølgeren til SPA, Socialist Party USA (SPUSA) og DSOC, som ble grunnlagt som en anti-Vietnamkrigs- og demokratisk sosialistisk minoritetsgruppe innenfor det reformistiske SPA. DSOC var alliert med ideene til Michael Harrington, en fremtredende sosialistisk aktivist og intellektuell.

New American Movement (NAM) var en amerikansk sosialistisk og feministisk politisk organisasjon med flere tendenser fra New Left, etablert i 1971 av radikale politiske aktivister som forsøkte å opprette en etterfølgerorganisasjon til Students for a Democratic Society (SDS), den ledende organisasjonen for New Left-bevegelsen i USA. NAM fusjonerte med Michael Harringtons Democratic Socialist Organizing Committee (DSOC) for å etablere Democratic Socialists of America (DSA) i 1983.