NOStyret i Fred og Rettferdighet (FOR) fordømmer alle uttalelser fra Frankrike, USA og allierte statsledere i Vest-Afrika, som har pekt mot en mulig militærintervensjon i Niger etter militærkuppet for to uker siden. En intervensjon vil reelt være begrunnet med ønsket om fortsatt å kontrollere Nigers uranressurser, og ingenting tyder på at folket i Niger vil støtte det.
Selv om Niger formelt har hatt et slags flerpartidemokrati, har valgene blitt manipulert, og lederne, som den nylig avsatte presidenten Mohammed Bazoum, har jobbet for Frankrikes og Vestens interesser, ikke for folket i Niger. Derfor har militærkuppet fått bred folkelig støtte, noe som har kommet til uttrykk i store støttedemonstrasjoner, og blitt bekreftet i en meningsmåling utført for The Economist:
Mens Vesten før, blant annet i Ukraina i 2014, har hyllet opptøyer mot folkevalgte politiske ledere, begrunnet med at disse på grunn av korrupsjon og avhengighet av [andre] stormakter hadde mistet tilliten i folket, snus nå retorikken til at «konstitusjonell orden» må gjenopprettes.
Mye av sabelraslingen de første dagene kom fra den regionale Vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS, som fortsatt domineres av Vesten-allierte ledere, men heldigvis har senatet i Nigeria avvist å støtte den planlagte intervensjonen. Nigeria er Nigers naboland i sør, det folkerikeste landet i Afrika, og den suverent sterkeste militærmakta i ECOWAS. Uten Nigerias deltakelse vil ingen ECOWAS-intervensjon kunne være reell. Frankrike og USA har imidlertid militærbaser i landet, og Frankrike har nektet å akseptere at de nye styresmaktene i Niger har avsluttet alle militære samarbeidsavtaler med Frankrike. Selv om det formelt skulle bli ECOWAS som organiserer den, vil en eventuell kommende intervensjon i Niger dermed reelt være en ny vestlig militærintervensjon.
De franske og amerikanske styrkene er i Niger offisielt for å bekjempe islamistiske terrorgrupper, men reelt handler det om å sikre uranforsyningene. Niger leverte i 2022 en fjerdedel av all uran til EU. Mest går til Frankrike, hvor rundt 2/3 av elektrisitetsproduksjonen kommer fra kjernekraft, og som i tillegg til å forsyne egne forbrukere, også vanligvis er en stor eksportør av strøm innad i Europa. Niger har imidlertid tjent svært lite på sitt avgjørende bidrag til sin tidligere koloniherres strømproduksjon. Under 20 prosent av Nigers befolkning har tilgang til strøm, mens store naturområder har blitt forurenset av radioaktivt støv fra urangruvene. Niger ligger på bunn av nesten alle utviklingsindikatorer, med skyhøy barnedødelighet, og, som resultat av dette, verdens høyeste samla fruktbarhetstall, og dermed verdens yngste og raskest voksende befolkning.
Vestens behov for å sikre uraneksporten vil være den reelle begrunnelsen for en eventuell intervensjon, uavhengig av hva den offisielt blir begrunnet med. For intervensjon i Niger vil ikke forhindre, men skape en humanitær katastrofe. Den kan også utvikle seg til en regional storkrig, ettersom Niger nye makthavere får støtte fra Mali, Burkina Faso og Guinea. Det vil skape et kaos som ikke vil svekke, men styrke IS og al-Qaida i regionen. Og «gjenopprettelse av konstitusjonell orden» vil ikke være gjenopprettelse av noe demokrati, hvor folket i Niger får styre seg selv og ta kontroll over egne ressurser. Det vil være det motsatte; gjeninnføring av reelt kolonistyre, med fortsatt plyndring av Nigers ressurser, til glede for franske strømselskaper, men på bekostning av mennesker og natur i Niger.