Styret i Fred og rettferdighet legger ansvaret for det store antallet liv som har gått tapt i Palestina og Israel på Norge og andre vestlige stater, som i mange tiår har bidratt til at Israel har kunnet ture fram med krigshandlinger og folkerettsbrudd. Dette ansvaret inkluderer det palestinske angrepet 7. oktober 2023, Israels mangeårige sakte-krig mot Palestina før dette, det intensive folkemordet på palestinere i etterkant og krigshandlingene mot Libanon, Jemen, Iran og Syria. Vesten har også ansvar for at Israel er i ferd med å framprovosere full krig mot Iran.
En musikkvideo som ble vist på israelsk stats-TV i fjor høst viste israelske barn som synger at «innen et år, er det ingen lengre der. Innen et år, vil vi ha utryddet alle!”. Sangen akkompagnerer ekte bilder av israelske styrker som bomber boligblokker på Gaza i filler.
Ikke siden Nazi-Tyskland har verden sett maken til det som nå utspiller seg i Palestina. En moderne statsmakt, væpnet med verdens aller mest avanserte våpenteknologi og støttet opp på alle vis av verdens ledende supermakt, gjennomfører et målbevisst forsøk på å utrydde en nasjonal folkegruppe.
Målet med folkemordet ble gjort tydelig av Benjamin Netanyahu på FNs talerstol drøyt to uker før 7. oktober i fjor. Netanyahu presenterte der et kart over «det nye Midtøsten», der Israel var utvidet til ikke bare å omfatte de syriske Golan-høydene og Øst-Jerusalem, som er ulovlig annektert av Israel tidligere, men også hele den palestinske Vestbredden og Gaza.
Det er åpenbart at Netanyahu ikke planla å gi statsborgerskap til de godt over 6 millioner palestinerne som for tiden bor i områdene han planlegger å annektere. Det ville nemlig gitt et ikke-jødisk flertall i den nye staten. Forutsetningen for at denne planen om et jødisk Stor-Israel skal bli en realitet, er derfor et folkemord. Palestinerne må enten drepes i stor skala, eller deporteres.
For å skaffe seg påskudd til å gjennomføre et fullskala folkemord, var Israel avhengig av en foranledning. Dette jobbet Israels høyreekstreme regjering for å skaffe seg fra første stund etter de ble valgt i oktober 2022.
Navnet «Al-Aqsastormen» på det palestinske angrepet 7. oktober 2023, ble gitt fordi jødiske religiøse ritualer var blitt gjennomført inne Al-Aqsaområdet i Jerusalem gjentatte ganger gjennom det forutgående året. For jødiske ekstremister er slike inntredener sett på som første steg på veien mot å overta helligdommen. Inntredenene ble ofte anført av sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Som sikkerhetsminister hadde han ansvaret for politiet, og var dermed formelt satt til å forhindre nettopp at slike ting skulle kunne skje. Den typen krenkelser av al-Aqsa som Ben-Gvir gikk i spissen for, går ikke bare på tvers av internasjonale avtaler, men også på tvers av Israels egen lovgiving. Samtidig ga både Ben-Gvir og andre regjeringsmedlemmer aktiv støtte til angrep fra jødiske settlere på palestinske landsbyer på Vestbredden. Finansminister Bezalal Smotrich uttalte at landsbyen Huwara burde utslettes. Slike folkemorderiske handlinger og uttalelser, fikk ingen konsekvenser for Israel.
Israel er helt og holdent avhengig av støtten landet får fra USA og av handel med Norge og andre land i Vest-Europa. Om dette stanser opp, forsvinner Israels evne til å begå folkemord og føre storkrig. Veien til fred er derfor uhyre enkel: Vestlige land må innføre full våpenblokade og stans i all handel med Israel, inntil Israel stanser sine krigshandlinger og går med på fredssamtaler basert på Folkeretten. Sanksjonene må opprettholdes inntil Israel går med på at alle illegale israelske settlerkolonier skal demonteres, og at alle palestinske flyktninger og deres etterkommere innrømmes sin rett til å returnere til sitt hjemland og sine hjembyer.