NO
Klassekampens oppslag om de fire nye partiene som vil konkurrere om stemmene ved det kommende stortingsvalget, gir ikke et dekkende bilde av Fred og rettferdighet (FOR). Under «viktigste sak» står det «Fred i Ukraina». Det er ikke noe partiet har vedtatt og ikke noe jeg har uttalt til Klassekampen. Hvorfor ikke skrive at det er «fred og nedrustning»? Det er ikke vesentlig lengre, det er ikke mer uklart, det er mer dekkende for det hjemmesiden vår forteller om, og det er det jeg ville svart om jeg ble spurt av journalisten.
Gjennom det året vi har samlet over 6000 underskrifter for partiet, har Israels folkemord på palestinerne vært vårt klart viktigste fokus. Det at vår nestleder Peter Eisenstein har vært blant de tydeligste jødiske stemmene i Norge mot folkemordet, som appellant på en rekke markeringer, er det som mer enn noe annet har gjort folk kjent med partiet.
Det er behovet for et parti som ikke bare krever full boikott av Israel på alle nivåer, men som også sier nei til enhver form for militært samarbeid med USA, som er den staten som står bak og muliggjør folkemordet, som ganske sikkert har vært hovedbegrunnelsen til flertallet av våre underskrivere. Det betyr å si nei til NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, men også å si nei til sanksjoner mot Iran og Venezuela, og ethvert annet tiltak som har til hensikt å opprettholde det USA-hegemoniet som har muliggjort Israels folkemord på palestinerne.
Forhåpentligvis vil både folkemordet i Palestina og krigen i Ukraina stanse før Stortingsvalget til høsten. Men det vil ikke hindre de partiene som i dag sitter på Stortinget fra å gå videre med å doble Norges militærutgifter, som fra før er de høyeste per innbygger i Europa. Det er realiteten som ligger i forsvarsforliket, som alle fra Rødt, SV og MDG til Høyre og Frp har vært med på.
Militær opprustning i NATO vil lede til en rustningsspiral som vil ødelegge enhver mulighet for globalt klimasamarbeid, og vil også i seg selv øke klimagassutslippene dramatisk.
De dramatiske utgiftsøkningene til militæret vil samtidig umuliggjøre enhver ny velferdsreform, og tvinge fram drastiske velferdskutt eller skatteøkninger, eller mest sannsynlig begge deler.
Som et parti som vil gå i motsatt retning, ved å kutte militærutgiftene betydelig, vil FOR på Stortinget stille oss fremst i kampen mot ethvert forslag til velferdskutt som vil komme. Vi vil også være det partiet som vil ha råd til å fremme de velferdsreformene som andre partier som har regnet seg som del av arbeiderbevegelsen vil måtte gravlegge, til fordel for NATO-styrt opprustning.
Vi forstår at det er mange som har sterke interesser av å hindre at disse sammenhengene blir del av Stortingsvalgkampen til høsten. Spørsmålet vi må stille, er om det også var Klassekampens motiv for å framstille FOR som et mye mer snevert orientert parti enn det vi er.”
