NO
Dagens nyliberale kapitalisme har ført til enorme økonomiske forskjeller og at antallet ekstremt fattige har økt. Samfunnet preges stadig mer av sosial fremmedgjøring, arbeidsledighet og økonomisk ustabilitet. I tillegg kommer at antallet voldelige konflikter og flyktninger øker og at konsekvensene klima- og miljøkrisen går utover stadig flere mennesker.
Ifølge den britiske økonomen Guy Standing foregår en global transformasjon hvor ulikhetene blir uholdbare og våre økonomier endres til å bli renteøkonomier, hvor et lite plutokrati får utbytte av systemet, mens et økende prekariat har synkende lønninger, ustabile arbeidsplasser og færre rettigheter.
Rask kapitalflukt og internasjonalisert produksjon har skapt en turbo-kapitalisme med tett sammenvevd politisk og økonomisk makt. Samtidig som tradisjonelle politiske og lovgivende organer og institusjoner har blitt fratatt makt, innflytelse og relevans, og har blitt satt sidelinjen, har flernasjonale konserner og investeringsselskap i de siste årene styrket seg.
Ulikhet for loven er ikke nytt, men i løpet av de siste tiårene har denne ulikheten blitt så markant at den ikke lenger kan skjules. Økonomisk kriminalitet kan begås tilnærmet risikofritt sammenlignet med tradisjonelle kriminalitetsformer. Veksten og utbredelsen av de multinasjonale selskapene har forsterket dette. Deres ignorering av samfunnsansvar er uten sidestykke.
Den største trusselen mot samfunnet er ikke vanlige forbrytere, men de multinasjonale selskapene, som i stadig økende grad utgjør en trussel for vårt demokrati. Flertallet av de 100 største økonomiene i verden er ikke stater, men multinasjonale selskaper. Vi er dermed vitne til en sterk økning i multinasjonale selskapers makt – både økonomisk og politisk.
De multinasjonale selskapenes politiske og økonomiske kolonisering har møtt lite motstand. Korrupte og feige politikere verden over har hjulpet dem fram. Stater og politikere underbyr hverandre for å lokke til seg multinasjonale selskaper.
I dag betegnes private selskaper, i lovens forstand, som juridiske personer. Først etablerte de, med de multinasjonale selskapene i spissen, strukturer som begrenser selskapenes ansvar rettslig, noe som i faglitteraturen gjerne betegnes som selskapssløret. Deretter begynte jobben med å tilegne seg de samme menneskerettighetene som fysiske personer innehar.
På grunn av overnasjonale handelsavtaler de ulike landene har inngått har selskaper nå rett til å bringe suverene nasjoner til et styre (ikke en domstol) og vinne betydelige økonomiske gevinster basert på tapt fortjeneste. Stater som legger begrensninger på multinasjonale selskapers handlefrihet som følge av demokratiske vedtak eller på grunn av regjeringsskifter må regne med langvarige og kostbare søksmål.
Dette har ingenting å gjøre med rettssaker i et demokratisk system, men med hemmelige tribunaler som behandler handelstvister i henhold til Investor-State Dispute Settlement Agreements (ISDS). Disse søksmålene blir ikke ført for de nasjonale domstolene, men bak lukkede dører i egne tribunaler, opprettet for å beskytte selskapenes privilegier som investorer.
ISDS er en del av over 2600 handels- og investeringsavtaler rundt om i verden. Avtalene gir selskapene rett til å forbigå det nasjonale rettssapparatet og føre tvistene i et privat, internasjonalt tribunal bestående av tre voldgiftsdommere. Voldgiftsdommerne er private forretningsadvokater fra verdens mektigste advokatfirmaer som tjener rått på sakene.
Selskapene har brukt dette systemet igjen og igjen til å saksøke myndigheter for demokratisk politikk som har som mål å beskytte alt fra miljø og klima til menneskerettigheter og offentlige tjenester. De siste årene har antall søksmål eksplodert.
Siden erstatningskravene ofte er i milliardklassen, er bare trusselen om et søksmål ofte nok til å stoppe en lov eller et politisk tiltak. Dette er penger som tas fra offentlige midler og som går sterkt ut over offentlige budsjetter. Det dreier seg med andre ord om et angrep på demokratiet, da det hindrer folkevalgte myndigheter i å vedta og gjennomføre lover og tiltak som er resultat av demokratiske beslutningsprosesser.
Samtidig som de multinasjonale selskapene arbeider for å innskrenke enkeltindivider den menneskerettigheten det er å fritt kunne organisere seg påberoper de seg nå nettopp enkeltindividers menneskerettigheter. Vi må gjenvinne nasjonal suverenitet mot udemokratiske overnasjonale handelsavtaler.
Progressive International
Som en del av det globale systemet er Norges økonomi, handel og militære aktivitet både direkte og indirekte med på å opprettholde de globale imperialistiske og undertrykkende strukturene. Vår kamp mot økte forskjeller, for flere rettigheter, mer frihet og mer demokrati må derfor være internasjonal.
Saken er at vi det er brytningstider. Vårt århundre vil bli et av de mest skjellsettende i verdenshistorien. Det er vår generasjon som må ta valget for hvor neste skritt skal føres. Og da dagens kriser er globale i sin natur er det viktigere enn noen gang at vi står sammen for å løse våre felles utfordringer. Internasjonal solidaritet er derfor en av FORs kjernepunkter.
Den politikkutforming som finner sted i Norge er selvsagt viktig, men for bedre å kunne samarbeide med likesinnede over hele verden har FOR bedt om medlemskap i Progressive International (PI), et globalt nettverk bestående av aktivister, akademikere og politikere fra hele verden, og hvor det globale Sør står sterkt.
PI ble formelt grunnlagt og lansert 11. mai 2020. Dette som svar på en åpen oppfordring fra 2018 fra Democracy in Europe Movement (DiEM25) og The Sanders Institute om å danne en enhetlig progressiv front. Formålet er å «forene, organisere og mobilisere verdens progressive krefter»
Grunnleggelsen ble støttet av et råd med over 40 rådgivere, inkludert Ece Temelkuran, Katherine Jacobs, Yanis Varoufakis, Carola Rackete, Nick Estes, Vanessa Nakate, Noam Chomsky, Arundhati Roy, Naomi Klein, Raphael Strap, Ferdinand Haddad, Celso Amorim og Alvaro Garcia Linera.
Det er en internasjonal politisk organisasjon som forener og mobiliserer fremtredende progressive ledere, aktivister og tenkere, så vel som grasrotorganisasjoner, fagforeninger, bondeorganisasjoner, sosiale bevegelser og politiske partier fra over 100 land, inkludert CodePink, Debt Collective, Sunrise Movement, og Peace and Justice Project.
PI har blitt kalt «en verdensomspennende antikapitalistisk organisasjon.» Det overordnede formålet er å motvirke det den kaller gjenoppblomstringen av autoritær nasjonalisme over hele verden, så vel som fremveksten av katastrofekapitalisme og å skape en global progressiv bevegelse som kan utfordre de dominerende ideologiene og maktstrukturene og fremme en mer rettferdig, likeverdig og bærekraftig verden for alle.
Organisasjonen blir ledet av et råd, som bestemmer gruppens politiske og strategiske retning, et sekretariat, som er ansvarlig for den daglige driften, og et kabinett, som trekker sitt medlemskap fra de to andre organene og er organisasjonens utøvende hovedorgan. Nåværende rådsmedlemmer er Mariela Castro Espín, Jeremy Corbyn, Tom Morello, Gustavo Petro, Annie Raja, Pierre Sané og Yanis Varoufakis.
Punkter hentet fra PI, som FOR tilslutter seg
Demokrati – Alle mennesker skal ha makt til å forme sine egne institusjoner og samfunn. Styrke demokratiske institusjoner og fremme innbyggernes deltakelse i beslutningsprosesser.
Økonomisk demokrati – Utfordre selskapenes makt og fremme økonomiske systemer som prioriterer menneskelig velferd og miljøet der alle mennesker har makt til å forme sine egne institusjoner og samfunn.
Rettferdighet – , som retter opp ulikhet i samfunnene våre og arven fra vår felles historie, som tjener interessene til de mange, og aldri de få.
Nasjonal suverenitet – Alle nasjoner skal fritt kunne bestemme over sin egen skjebne i tråd med FN pakten.
Solidarisk, der den enkeltes kamp er alles kamp.
Bærekraftig, som respekterer planetens grenser og beskytter samfunn i frontlinjen. Å bygge en global bevegelse som overskrider landegrensene og fremmer internasjonalt samarbeid.
Økologisk, som bringer det menneskelige samfunnet i harmoni med sitt eget habitat. Fremme bærekraftig utvikling og håndtering av klimakrisen.
Fred – der krigens vold erstattes av folkenes diplomati.
Postkapitalisme – Belønne alle former for arbeid og avskaffe arbeidskulturen.
Velstående – Utrydde fattigdom og investere i en fremtid med felles overflod.
Pluralistisk – Frigjort, der alle identiteter har like rettigheter, anerkjennelse og makt. Ulikhet feires som en styrke. Kjempe for rettighetene til marginaliserte grupper, inkludert kvinner, rasemessige og etniske minoriteter og LHBTQ+-personer.
Kommende aktiviteter
Nettverksbygging: Bygge relasjoner med progressive bevegelser, partier og organisasjoner over hele verden.
Politikkutvikling: Utvikle og fremme progressiv politikk i spørsmål som klimaendringer, økonomisk ulikhet og sosial rettferdighet.
Kampanjer: Organiserer globale kampanjer om viktige spørsmål, for eksempel kampen mot innstramminger og fremme av demokratiske reformer.
Utdanning og forskning: Tilbyr utdanningsressurser og forskning om progressiv politikk og progressive strategier.
https://progressive.international