I helgen 24.–25. mai 2025 avholdt partiet Fred og Rettferdighet (FOR) sitt aller første landsmøte. Arrangementet fant sted på Trosterud fritidsklubb i Oslo, og markerte et viktig øyeblikk i partiets historie.

På rekordtid har det blitt opprettet fylkeslag i alle fylker i hele Norge, så det ankom representanter fra hele landet. Mange av dem reiste langt for å kunne delta på landsmøtet, som på lørdag foregikk mellom kl. 10 og kl. 19, mens søndagens program varte fra kl. 10 til 16.
Det var 70 delegater på landsmøtet. Både unge og eldre delegatene var til stede – i alderen fra 21 til omtrent 70 år.
Til tross for ulik alder, bakgrunn og erfaring, var alle samlet med ett felles mål: å jobbe for fred og rettferdighet.

Landsmøtet var et praktisk eksempel på levende demokrati. Det hele var et viktig og historisk øyeblikk i partiets demokratiske utvikling. “Fred og rettferdighet” er ikke bare ord i partinavnet. Gjennom helgen ble det tydelig at disse verdiene praktiseres i handling.
Partiets program ble gjennomgått punkt for punkt, med forslag, diskusjoner og avstemninger. Alt ledet og godkjent av medlemmene selv, representanter fra ulike fylkeslag.
Det ble også gjennomført valg av partiets sentralstyre, med alle representanter til stede.
Journalister var også invitert. Partiet er kun noen få måneder gammelt, men takket være en strabasiøs og vellykket PR-kampanje, hvor vi har vært i de fleste mediene hver dag. Så møtte
det opp flere journalister som ville være vitne til dette betydningsfulle møtet.
Som en gest av takknemlighet mottok både partileder Marielle Leraand og programleder Torgeir Salih Holgersen gaver fra partiet , for sin innsats og sine viktige bidrag.
Begge dagene ble rundet av med en felles middag. Lørdag ble det servert en deilig buffet fra en lokal tyrkisk restaurant, og etter en lang dag samlet deltakerne seg til et hyggelig måltid med god stemning og sosialt samvær.
Landsmøtet ble avsluttet med sangen Ungdommen , av Nordahl Grieg – en stemningsfull og håpefull avslutning på en historisk samling.

Nesteleder Peter Eisenstein ( jødisk bakgrunn) og Mona Osman (palestinsk bakgrunn ). Det er unikt i norsk partihistorie.
