NO
Elena Eriksen, som er FORs toppkandidat i Hordaland, er født på Krim. Navnet Eriksen hadde hun også som barn, fordi hennes farfar var Kola-norsk. Moren hennes var derimot ukrainsk. Hennes Kola-norske bakgrunn gjorde at hun fikk anledning til å innvandre til Norge på 1990-tallet, da det (som siden) var økonomisk kaos i Ukraina. Hun var utdannet marinbiolog fra Russland og jobber i dag som forsker ved havforskningsinstituttet.
Elena opplever at norske medier selektivt utelater perspektiver som utfordrer vestlige narrativer.
– Mange ukrainere slutt på krigen, men får i stedet løfter om flere våpen fra politikere som mener at mer våpen vil bringe raskere fred. Det er som om nyansene forsvinner. Hvis du er kritisk, blir du fort sett på som fienden, framhever hun. Hun understreker at et ensidig mediebilde gjør det vanskeligere å forstå krigens kompleksitet og finne en vei mot varig fred.
Faktasjekkernes myter
Både i dekningen av FOR og av Ukrainakrigen generelt, har norske medier drevet aktiv faktasjekk, men uten nødvendigvis å sjekke fakta. Her er tre av de mest utbredte mytene som i norske medier har blitt presentert som fakta.
Myte 1: Maktovertakelsen i 2014 var en demokratisk revolusjon
Fakta: Ifølge en datidig meningsmåling støttet 45 prosent av det ukrainske folket opptøyene som startet i Kiev i desember 2013, mens 50 prosent var imot. Det var stor støtte til protestene i det vestlige Ukraina, men minimal støtte sør og øst i Ukraina.
18. februar 2014 ble 10 politimenn drept da aktivister fra den nazistiske kampgruppa Høyre Sektor satte fyr på regjeringspartiets kontorbygg og forsøkte å storme nasjonalforsamlinga. 22. februar flyktet presidenten, og samme dag stemte nasjonalforsamlinga for å avsette ham. Det skjedde mens Høyre Sektor «holdt vakt» utenfor.
Myte 2: Hyllest av ukrainske nazister fra 2. verdenskrig er begrenset til høyreekstreme partier med begrenset valgoppslutning.
Fakta: Lov nr. 2538-1, vedtatt i 2015, gir dem som kjempet med de nazistiske gruppene OUN (B) og UPA under andre verdenskrig status som «Helt av Ukraina», og gjør det straffbart å «krenke deres verdighet».
Det eneste partiet i nasjonalforsamlingen som gikk imot loven, var Opposisjonsplattformen for livet. I 2022 ble dette partiet forbudt som «prorussisk». Kommunistpartiet, som var det nest største partiet i sør- og øst-Ukraina ved valget til nasjonalforsamling i 2012, ble forbudt allerede i 2015 og var ikke representert i nasjonalforsamlinga da loven ble vedtatt.
Siden har mange gater blitt oppkalt etter lederne i OUN (B)/UPA, og det har blitt opprettet egne museer som hyller disse nazistiske gruppene. Et av disse, Shukhevychmuseet i Lviv, ble bombet av russerne i 2024.
Myte 3: Folk i de i dag russiskkontrollerte regionene ønsker seg tilbake til ukrainsk styre.
Folkeavstemninger gjennomført under russisk militært styre gir ikke i seg selv et troverdig bilde av hva folk mener. I etterkant av folkeavstemninga om løsrivelse fra Ukraina og tilslutning til Russland i 2014, gjennomførte imidlertid det anerkjente amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew Research en meningsmåling blant folk på Krim. Den viste at et stort flertall, 88 prosent, mente at ukrainske myndigheter burde respektere utfallet av folkeavstemninga. 4 prosent var uenige i dette mens 7 prosent svarte vet ikke.
Desember 2013
En meningsmåling viser at kun 45 prosent av ukrainerne støtter Maidanopprøret mot president Janukovitsj. 50 prosent er mot.
18. februar 2014
Den nazistiske gruppa Høyre Sektor setter regjeringspartiets hovedkontor i brann og dreper 10 politifolk.
22. februar 2014
Høyre Sektor omringer nasjonalforsamlingen, som deretter «enstemmig stemmer for» å avsette president Janukovitsj.
Mars 2014
En meningsmåling fra Pew Research viser at 88% av folket på Krim mener de nye myndighetene i Kiev må godta resultatet av folkeavstemni-nga om tilslutning til Russland.
April 2015
Ukraina vedtar lov nr 2558 som gir de som kjempet i de nazistiske organisasjonene OUN (B) og UPA fra andre verdenskrig status helt av Ukraina, og gjør det straffbart å krenke deres minne.
Desember 2015
Kommunistpartiet, som var nest største parti i sør og øst-Ukraina ved valget til nasjo-nalforsamling i 2012, blir forbudt.