NO
Av Paweł Wargan (Progressive International) og Peter Eisenstein (FORs nestleder)
Vi kan velge å forbli en del av et stadig mer isolert system, … Eller vi kan velge å gå sammen med flertallet av verdens befolkning i å bygge en fredelig, velstående og bærekraftig verdensorden.
Vår verden er i ferd med å endre seg totalt. Hele vår måte å forstå verden på, som har vært formet gjennom generasjoner, blir snudd på hodet. Men altfor få i Europa ser disse endringene og hva de betyr for vår felles framtid.
Hvert år blir disse endringene tydeligere. Konflikter blusser opp over hele Eurasia. Militærbudsjettene vokste til svimlende 2,7 billioner dollar i 2024. Israels pågående folkemord i Gaza bryter løftet om «aldri igjen».
Europeiske ledere retter sine moralske pekefingre mot andre land, og ser seg selv som en «hage» som må beskyttes fra «jungelen» utenfor. Ordene fra EUs tidligere toppdiplomat minner om kolonitidas skille mellom de «siviliserte» og «barbarene». Utenfor Europas grenser ser vi bare diktatorer, oligarker og autokrater.
Men når verden utenfor ser på Europa, ser de noe ganske annet: Et samfunn bygd på kolonialisme, rikdom bygd på slaveri og opprettholdt ved fortsatt økonomisk utbytting av svakere stater. Europa har gang på gang vist at de er villige til å bruke militærmakt for å beholde ting som de er.
Colombias president Gustavo Petro talte for mange i Det globale sør når han sa at «Gaza er ganske enkelt de ultra-rikes eksperiment for å vise for allverden hvordan man vil slå ned på opprør. De vil bombe oss alle, ihvertfall her i Sør.» Historien er tydelig: Dagens folkemord er bare et nytt, smertefullt kapittel i en lang historie med overgrep og vold, med millioner av ofre verden over.
Men i vår felles framtid kan dette endres – og dette er det vårt felles ansvar å få til.
For sytti år siden tok tidligere kolonier et valg. På Bandung-konferansen i Indonesia la de en plan for utvikling basert på uavhengighet og selvbestemmelse, og for en fredeligere verden. De ville bruke egne naturressurser og arbeidskraft til beste for sin egen befolkning, ikke for finanseliten på Wall Street. De ville også skape en internasjonal orden basert på likeverd og samarbeid, ikke utnyttelse og dominans.
Disse planene ble møtt med kraftig motstand av særlig USA, som ved hjelp av bl.a NATO, IMF og Verdensbanken gang på gang undergravde, saboterte og ødela forsøk på uavhengighet. I Indonesia ble lederen som hadde invitert til Bandungkonferansen avsatt i et statskupp støttet av Vesten, og en million mennesker ble drept i en klappjakt på antatte kommunister. USA leverte drapslister til det nye regimet.
Det fins mange måter å undergrave et lands frihet på. Vestens sanksjoner har til hensikt å hindre de sanksjonerte landenes utvikling og å straffe dem for å søke uavhengighet. Slike sanksjoner forårsaket 38 millioner dødsfall mellom 1971 og 2021, ved å nekte folk mat, medisiner, og andre livsnødvendigheter. På 90-tallet døde 500 000 barn i Irak på grunn av USAs sanksjoner. Da USAs utenriksminister ble konfrontert med dette, sa hun: «…vi mener prisen er verdt det.»
Norge liker å framstille seg som en forkjemper for fred og diplomati, men er dypt involvert i et globalt system bygd på utnyttelse av andre land. Som medlem av NATO har Norge deltatt aktivt i ødeleggelsen av Afghanistan og Libya. Forpliktelsene til NATO, inkludert støtten til stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, innebærer at den norske velferdsstaten vil bli bygd ned.
Dette er tegn på en syk og døende verdensorden – en orden som ikke klarer å løse problemene den selv har skapt. Men mens den gamle ordenen visner, vokser en ny verdensorden fram blant de undertrykte og utnyttede – en orden der Vesten ikke lenger holder verden i tømmene. Flertallet av verdens befolkning er lei av Vestens kriger, sanksjoner og moralske pekefingre.
Ideene fra Bandung-konferansen er fortsatt kjernen i Det globale sørs utenrikspolitikk. Nye allianser som BRICS og andre regionale organisasjoner vokser fram for å skape en rettferdig og bærekraftig verden.
For første gang på århundrer virker denne nye verdensordenen innen rekkevidde. Land i Det globale sør opptrer med større selvtillit, både overfor Vesten og hverandre. Derfor våget Sør-Afrika å klage Israels brudd på Folkemordskonvensjonen inn til Den internasjonale domstolen, på tross av åpne trusler fra USA om negative konsekvenser.
I likhet med mange andre vestlige land står Norge overfor et veivalg: Norge kan forbli en del av et stadig mer isolert system, som i seg selv er årsaken til mange av våre kriser; alt fra flyktningestrømmer til klimaforandringer, konflikt og nød. Eller vi kan bli med flertallet av verdens befolkning og bygge en fredelig, velstående og bærekraftig verdensorden uten utnyttelse og overgrep.
Mens andre partier på norsk venstreside samarbeider med kreftene som holder liv i et døende system, velger partiet Fred og Rettferdighet (FOR) å bidra til en rettferdig og bærekraftig ny verdensorden. FOR søker samarbeid med pan-europeiske og internasjonale partnere for å sikre at Norge spiller en positiv rolle i dette nye systemet.
Dette er ikke starten, men en fortsettelse av veien Det globale sør har staket ut. Derfor er det ingen overraskelse at både små og store tiltak møter den samme organiserte, voldelige motstanden som før. Men håpet om å overleve på denne planeten krever at vi samarbeider om en rettferdig verden. Dette er målet vårt – og vi inviterer dere alle til å bli med i dette arbeidet.
A new world is emerging
By Paweł Wargan (Progressive International) and Peter Eisenstein (FOR’s deputy leader)
We can choose to remain part of an increasingly isolated system, … Or we can choose to join the majority of the world’s population in building a peaceful, prosperous, and sustainable world order.
The world is undergoing deep and profound changes and unfortunately, too few people in Europe are paying attention.
Wars from Europe to West Asia to Africa are escalating, and Israel’s attack on Gaza means the promise of “never again” has forever been broken.
Europe, which used to pride itself on intellectual discourse, now only likes to point fingers: this dictator, that autocrat, those oligarchs. But when the rest of humanity looks to Europe, they see what has been since the times of colonialism and the slave trade: oppression and plunder backed by violence.
Colombia’s President Gustavo Petro spoke for much of the Global South when he said, «Gaza is simply an experiment of the mega-rich trying to show all the peoples of the world how to respond to a rebellion. The plan is to bomb us all, at least those of us in the South.” The record is clear, the genocide of today is a continuation of imperial dominance from the Americas through Africa to Oceania.
But the future can be different.
Seventy years ago, countries that liberated themselves from colonialism chose a different path. They met in Indonesia for the Bandung Conference to conceive a plan for sovereign development and a world of peace. They wanted to use their own resources and their own workers improve the lives of their people, and they proposed to deal with other countries as partners, not as objects of domination.
This plan was met with a violent response. One after another, the United States with the help of either NATO or other institutions it controls, like the IMF, destroyed those countries seeking sovereignty. In Indonesia itself, over one million people were killed after a Western backed coup deposed the leader who hosted the Bandung Conference and launched a campaign against suspected communists.
Western sanctions, designed to slow countries’ development and punish them for seeking their sovereignty, have killed 38 million people between 1971 and 2021. In Iraq alone in the 1990s, US imposed sanctions cost the lives of 500,000 children. Confronted by the impact of her country’s policies, the US Secretary of State responded, “…we think the price is worth it.”
While priding itself as a country devoted to peace and diplomacy, Norway is fully integrated into a global system whose wealth is built on the exploitation of others. As a member of NATO, for example, Norway actively participated in the destruction of Afghanistan and Libya. Norway’s current commitments to NATO and its ongoing support of NATO’s proxy war in Ukraine requires the dismantling of significant portions of its social system.
But thankfully that world — the world of colonial rulers and empires — is dying. A new system is being born within which the West is no longer the world’s authority. The majority of humanity is tired of our wars, our sanctions, and of us pointing fingers at them.
The ideas developed at the Bandung Conference 70 years ago remain the mainstay of Global South foreign policy. New multilateral alliances, such as BRICS, alongside a constellation of regional institutions, are emerging to forge a new path towards a world of justice and sustainable development.
Like many other countries in the Western World, Norway faces a fork in the road. It can choose to remain part of an increasingly isolated system that itself is the source of much of our crises — from forced migration to climate change to conflict and inequality. Or Norway can choose to join hands with the people of the world to build a peaceful, prosperous, and sustainable future free from domination.
While all other centre-left and left-wing parties have chosen to collaborate with those forces trying to keep a dying system alive, we at FOR – Fred og rettferdighet choose to be part of a vibrant and sustainable future. We are developing cooperative efforts with pan-European and international partners to ensure that Norway plays a positive and constructive role in the equitable and just system that is currently emerging.
This is not a “beginning” but the continuation of a path begun at the Bandung Conference. It is no surprise then that the current efforts, both large and small, are being met with the same organized and violent resistance as then. But any true hope for survival on this finite world rests in cooperative and equitable existence for all.