NO
Denne teksten retter et kritisk blikk mot alenearbeid i høyrisikomiljøer, manglende tilsyn og kommersialiseringens konsekvenser for både ansatte og brukere. Det er på tide med et oppgjør.
«Systemsvikt i omsorgssektoren: Når tilsyn blir til fravær»
To kvinner ble drept mens de jobbet alene ved institusjoner som skulle gi omsorg og trygghet. Begge hadde varslet om risiko. Begge ble ignorert. Når tilsynsmyndighetene svikter, er det ikke bare institusjonene som har blod på hendene.
I 2014 ble Anna Kristin Gillebo Backlund drept av en 15 år gammel jente ved en barnevernsinstitusjon i Asker. Hun jobbet alene om natten. Ti år senere ble en annen kvinne drept ved et privat ettervernstiltak i Oslo. Også hun jobbet alene. Også hun hadde uttrykt bekymring. Også hun ble ignorert.
Statsforvalteren og Arbeidstilsynet har ansvar for å sikre forsvarlig drift og trygt arbeidsmiljø. Likevel har alenearbeid blitt normalisert – selv i institusjoner med høy risiko for vold. Når tilsynet kommer først etter at noen er drept, har det allerede sviktet.
Dette er ikke enkelthendelser. Det er symptomer på et system der kommersielle aktører får drive omsorg med minimal kontroll, og der ansatte blir ofret for budsjetter og effektivitet. Det er et system der varsler ikke får konsekvenser, og der tilsynsmyndighetene mangler både vilje og verktøy til å gripe inn.
Vi trenger mer enn justeringer. Vi trenger et oppgjør med hvordan omsorgssektoren er organisert. Vi trenger et forbud mot alenearbeid i høyrisikomiljøer. Og vi trenger at tilsynsmyndigheter holdes ansvarlige når de svikter.
Mvh
Henning Økland
Overlege
Spesialist Indremedisin
Spesialist Geriatri
Tidl. foretaks tillitsvalgt OUS, YLF(DNLF)
«System Failure in the Care Sector: When Supervision Becomes Absence»
This text takes a critical look at solitary work in high-risk environments, lack of supervision, and the consequences of commercialization for both employees and users. It’s time for a reckoning.
«System Failure in the Care Sector: When Supervision Becomes Absence»
Two women were killed while working alone at institutions that were supposed to provide care and safety. Both had warned about risk. Both were ignored. When supervisory authorities fail, it’s not just the institutions that have blood on their hands.
In 2014, Anna Kristin Gillebo Backlund was killed by a 15-year-old girl at a child welfare institution in Asker. She was working alone at night. Ten years later, another woman was killed at a private aftercare facility in Oslo. She too was working alone. She too had expressed concern. She too was ignored.
The County Governor and the Labor Inspection Authority have responsibility for ensuring proper operations and safe working environments. Yet solitary work has become normalized – even in institutions with high risk of violence. When supervision comes only after someone has been killed, it has already failed.
These are not isolated incidents. They are symptoms of a system where commercial actors are allowed to operate care services with minimal control, and where employees are sacrificed for budgets and efficiency. It’s a system where warnings have no consequences, and where supervisory authorities lack both the will and tools to intervene.
We need more than adjustments. We need a reckoning with how the care sector is organized. We need a ban on solitary work in high-risk environments. And we need supervisory authorities to be held accountable when they fail.
Best regards
Henning Økland
Senior Physician
Specialist in Internal Medicine
Specialist in Geriatrics