NO
Ukrainere i Norge som er kritiske til NATO og regimet i Kiev blir presset til taushet forteller ukrainskfødte Anton og Julia.
Av Vladimir Fedorov
«Det er trist at jeg ikke lenger kan vandre i de gatene jeg vokste opp i», sier Anton fra Mariupol stille. Han er én av flere ukrainere i Norge som føler seg presset til taushet. Selv om de ønsker fred, er kritiske til Zelenskyj-regimet, og mener at Ukraina selv bærer en del av ansvaret for krigen, tør de knapt å uttale seg offentlig.
«Folk takler ikke å høre det. Man risikerer å bli stemplet,» forklarer Anton. Han hevder at Ukrainske styrker bevisst plasserte artilleri i boligstrøk, noe som ifølge ham bekreftes av flere øyenvitner. Denne versjonen er ubehagelig, men den må få plass i debatten.
Julia fra Sumy uttrykker også frustrasjon over selvsensuren blant ukrainere i Norge. Hun har blitt blokkert på sosiale medier for kritiske kommentarer og opplever at mange ukrainere hun kjenner, unngår å snakke åpent av frykt for reaksjoner eller sensur. Denne frykten skaper en taushet som svekker muligheten for reell forståelse og dialog.
FOR med toppkandidat fra Krim
Elena Eriksen, som er FORs toppkandidat i Hordaland, er født på Krim. Navnet Eriksen hadde hun også som barn, fordi hennes farfar var Kola-norsk. Moren hennes var derimot ukrainsk. Hennes Kola-norske bakgrunn gjorde at hun fikk anledning til å innvandre til Norge på 1990-tallet, da det (som siden) var økonomisk kaos i Ukraina. Hun var utdannet marinbiolog fra Russland og jobber i dag som forsker ved havforskningsinstituttet.
Elena opplever at norske medier selektivt utelater perspektiver som utfordrer vestlige narrativer.
– Mange ukrainere slutt på krigen, men får i stedet løfter om flere våpen fra politikere som mener at mer våpen vil bringe raskere fred. Det er som om nyansene forsvinner. Hvis du er kritisk, blir du fort sett på som fienden, framhever hun. Hun understreker at et ensidig mediebilde gjør det vanskeligere å forstå krigens kompleksitet og finne en vei mot varig fred.
Hvem vil folk på Krim og i Donbass tilhøre?
Både på Krim og i de delene av regionene Lugansk, Donetsk, Zaporizjia og Kherson som Russland har kontrollert fra 2022, har det blitt avholdt folkeavstemninger. Disse har vist stort flertall for løsrivelse fra Ukraina og tilslutning til Russland, men folkeavstemninger gjennomført under russisk militært styre gir ikke i seg selv et troverdig bilde av hva folk mener.
I etterkant av folkeavstemninga i 2014, gjennomførte imidlertid det anerkjente amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew Research en meningsmåling blant folk på Krim. Den viste at et stort flertall, 88 prosent, mente at ukrainske myndigheter burde respektere utfallet av folkeavstemninga.
Norske medier skriver sjelden om hva folk på Krim og andre russiskkontrollerte områder mener. Når det nevnes, blir det ofte referert til folkeavstemninga om ukrainsk uavhengighet i 1991, hvor det ble flertall for uavhengighet i alle regioner, også på Krim. Dette var imidlertid ikke en avstemning om tilknytning til Russland eller Ukraina, men et spørsmål om Ukraina skulle forbli i Sovjetunionen, som Russland under Boris Jeltsin allerede hadde vedtatt å forlate, eller bli uavhengig. Folkeavstemningen fra 1991 er dermed helt irrelevant or å belyse om folk i disse regionene ønsker å tilhøre Ukraina eller Russland.