Reality check: Er det et godt tegn at RÞdt og SVs stortingsrepresentanter er blitt sÄ populÊre i mainstream-media? Hva med Ä stÄ for standpunkter som blir bannlyst av krigsprofitÞrene? spÞr styreleder i FOR, Marielle Leraand.
Denne kommentaren til skolevalgsresultatet ble fÞrst publisert pÄ hennes Facebookside.
Cut the crap!
Klassekampen ser ut til Ă„ ha konkludert: FpU-leder Simen Velle er “Kongen i skolegĂ„rden” (heter det pĂ„ avisas forside). Han er stor pĂ„ TikTok, og ja, jeg tror absolutt at TikTok er viktig for de unge.
Men kan det vÊre at forklaringa gÄr dypere enn det? Det er mange unge menn (og kvinner) som faller for typer som Andrew Tate; de ser opp til de som vÄger Ä tale alt det politisk korrekte som de er sÄ dritlei av midt imot.
Og i stedet for Ä henge ut disse unge mennene (og kvinnene) som en dag blir voksne, sÄ kan man heller spÞrre seg: hvilken jobb har venstresida gjort for Ä mobilisere til noe annet enn en tiltakende nedslÞvende apati blant unge de siste tiÄrene?
Ja, hva mobiliserer venstresida pÄ egentlig?
De skoleflinke? De som “sier det riktige” for Ă„ hĂžste anerkjennelse innafor slik samfunnet er i dag og som skal sĂžrge for at samfunnet ikke endres nevneverdig?
For de som har glemt det: Venstresida – pĂ„ sitt historisk beste – har vĂŠrt bevegelser som har vĂŠrt RĂ
E, modige, sprengt grenser for hva man har “lov til Ă„ si” og “lov til Ă„ gjĂžre”.
“Tvers gjennom lov til seier!” DET var mottoet da arbeiderbevegelsen og venstresida var en revolusjonĂŠr bevegelse.
Men hva heter det i dag?
Det er plusser og minuser innafor det “politisk korrekte” sosialdemokratiet som man finner i offentligheten. Enkeltindivider som stĂ„r fram som krenka, alle skal vi “fĂžle pĂ„” hva vi “er” eller “trenger”. Individualismen er enorm og ofte forflata til noe overfadisk som blir gjort om til det viktigste i verden.
Ikke rart at ungdommer (eller gamle) ikke ser vitsen i Ă„ stemme det ene eller det andre.
For gjelder det noe spesielt egentlig?
Hva da?
Er det noe som stÄr pÄ spill?
Det later ofte til at man starter et hvert utspill med en forsikring om at man mÄ unngÄ Ä bli hengt ut.
Ja, Gud forby Ă„ bli hengt ut – det er det verste som kan skje!
NĂ„r man sĂ„ mĂ„ “balansere budskapet” opp og ned og herfra-til-mĂ„nen; foreslĂ„ “de smĂ„, men viktige kutt og pluss og minus pĂ„ budsjettene…
Ja, et sosialdemokratisk uttalelsesmĂžnster, som ofte glipper for mange; for hva SIER de egentlig?
Er det noe?
Er det egentlig noe spesielt de skal forandre pÄ?
En gang i 2040 eller?
Sette ned et utvalg fĂžrst?
Lakmustesten pÄ apatien kan tydelig ses:
RÞdt og SVs Stortingsrepresentanter er blitt sÄ populÊre i mainstreamen at VG, NRK og Dagbladets redaksjoner at de har glidd inn og forbi AP allerede blant de som koses mest med.
AltsÄ, reality-check: Er dette et GODT tegn?
Hvis venstresida bare har noen smÄ plusser og minuser Ä hive inn i valgkampen.
Ingen substansielle digre forskjeller som sprenger en grense mellom hĂžyre- og venstresida og som ALLE kan se.
Og, ja, kanskje sĂŠrlig de unge; men ogsĂ„ de eldre, vi slutter Ă„ lytte, det blir en underholdning hvor de som kan si noe litt morsomt eller slĂ„ende kanskje greier Ă„ vekke oss et bittelite Ăžyeblikk…
Og mediene roser, ler med og stemmer opp og ned.
Igjen og igjen.
Underholdning.
Konkurranse; terningkast 2? 5?
Haha…
Medier, eid og styrt av kapitalister og bekjentskapskretser som forsvarer det bestÄende systemet.
Selvsagt.
Men skal venstresida fremdeles gÄ i front for Ä endre samfunnet sÄ man for pokker vÄge Ä mene og gjÞre noe mer!
VĂ„ge Ă„ vĂŠre gneldrebikker, fĂ„ nedsettende karakteristikker klistra i panna, bli latterligjort. Ikke hoppe rundt i sirkuset for Ă„ bli “likt” eller fĂ„ ros av av flest mulig nĂžye medie- utplukkede “eksperter”!
Hva med Ä stÄ for standpunkter som blir bannlyst av kapitalistene og krigsprofitÞrene?
Men det er selvsagt behagelig innafor andedammen, og jeg ser lite tegn pÄ at venstresidas partier har tenkt seg ut av den.
Snarere tvert imot ser det ut for at de som trives like godt der som andre, er venstresida, og det merker folk, og ungdommen er ikke sÄ dumme at de ikke fÄr det med seg nÄr de leter etter politikere som vil noe mer, noe annet, noe Ä strekke seg etter.
Og hvordan ble det slik?
Jo, av den enkle grunnen at “venstresida” i dagens NATO-land, og da sĂŠrlig i land som klistrer oss tett pĂ„ USA og NATOs kriger, faktisk har forlatt den prioriteringa som tidligere tiders venstreside har hatt: innenrikspolitikk dreier seg om hvordan vi skal leve. Utenrikspolitikk handler OM vi i det hele tatt skal leve.
Det betyr at utenrikspolitkk, og da kampen mot krig i sĂŠrdeleshet, er noe som ikke kan nedprioriteres.
Varisjonene innenrikspolitisk er ogsÄ sÄ smÄ at folk ofte gjesper seg gjennom dem.
Og ja, jeg vet mange vil skrike opp nĂ„: men hva med….!!??
Du tar feil… for… vi mener jo…!!
Ja, venstresida foreslÄr noen smÄ endringer i budsjettene. Men de store samfunnsomveltende samtalene tar de ikke lenger.
De samtalene og den organiseringa som utgjorde selve grunnlaget for de revolusjonĂŠre bevegelsene som ble store og som faktisk fikk stansa fĂžrste verdenskrig og forandra verden den gang til det bedre.
Men venstresida i Norge minner ikke befolkninga pÄ dette lenger.
NÄ er det knapt en sjel som tÞr Ä nevne at det var de revolusjonÊre pÄ begge sider av krigen som greide Ä stanse 1. verdenskrig.
Hadde krigsmotstanderne fÞyd seg inn i rekka av sosialdemokrater og stÞtta opp om krigsbevilgninger, sÄ hadde krigen fortsatt Ä rase.
SĂ„ hva gjĂžr vi i dag i 2023?
Skal vi vÄge Ä bli like upopulÊre blant makthaverne som det bolsjevikene og spartakistene i Tyskland var under 1.verdenskrig?
Eller er det for komfortabelt Ă„ vĂŠre “innafor”?
Det har det bestandig vĂŠrt.
Og denne gangen gjelder det som da:
Det dreier seg om Ă„ stanse en pĂ„gende krig mellom stormakter hvor hundretusener dĂžr pĂ„ slagmarken, og hvor det denne gangen kan ende i et stort “smell” for hele menneskeheten.
SĂ„ da kan man spĂžrre seg: hva er mest behagelig:
– Vente pĂ„ “smellet” eller bli med pĂ„ Ă„ stanse krigen og bygge opp en reell venstreside igjen?”