– Israel gjennomfører «den endelige løsninga»

– Vi må forstå at de mener alvor når sier de skal utslette Gaza, at Vestbredden er neste, og at Al-Aqsa-moskeen skal rives, skriver den prisbelønte journalisten Chris Hedges.

Til tross for at over 10 000 palestinere, blant dem over 4 000 barn, til nå er drept i Israels hemningsløse bombing av sivile mål på Gaza, vekker det fortsatt reaksjoner i Norge å beskrive Israel som en Nazi-stat, slik det blir beskrevet i denne artikkelen her på FORs nettside. Chris Hedges, som tidligere i femten år var byråsjef i Midtøstenkontoret til New York Times, og som var med i teamet som vant Pulitzer-prisen i 2002, nøler derimot ikke med å påpeke det samme.

– Det har alltid vært en strømning av jødisk fascisme innen det sionistiske prosjektet. Nå har denne strømninga tatt kontroll over den jødiske staten, skriver han.

Den storisraelske visjonen

I innlegget beskriver Hedges visjonen for den sittende israelske regjeringa slik:

Målet er et «rent» Israel, renset for palestinsk forurensning. Gaza skal bli en folketom ødemark. Palestinerne i Gaza vil enten bli drept eller tvunget inn i flyktningleire på andre siden av grensa i Eygpt. Messiansk renselse vil finne sted I det palestinerne blir drevet ut. Jødiske ekstremister ber om riving av al-Aqsamoskeen, den tredje viktigste helligdommen for muslimer. […] Moskeen skal erstattes med et «tredje» jødisk tempel, en handling som vil sette fyr på hele den muslimske verden. Vestbredden, som de omtaler som Judea og Samaria, vil bli formelt annektert av Israel.

Den israelske regjeringskoalisjonen

Den israelske regjeringa som satt fram til 7. oktober, var en koalisjonsregjering mellom Benjamin Netanjahus tradisjonelle høyreparti Likud, de to religiøs-konservative partiene Shas og Forente Torah-Jødedom, og tre høyreekstreme partier. Noam er først og fremst ultrakonservativt, fokusert på kampen mot LGBTQI-rettigheter, mens de to andre Det religiøse sionistpartiet og Otzma Yehudit (Jødisk Makt) av engelsk Wikipedia beskrevet som anti-arabiske og tilhengere av «Jewish supremacy». Fra 13 oktober gikk også partiet Nasjonal Enhet, ledet av tidligere statsminister Benny Ganz, inn i regjeringa. Benny Ganz er på det personlige planet Benjamin Netanjahus politiske rival, men politisk, i forhold til politisk løsning overfor palestinerne, står Nasjonal Enhet for nøyaktig samme linje som Likud, som tilhengere av anneksjon av bosettingene og Jordandalen på den okkuperte Vestbredden, og dermed også som motstandere av noen tostatsløsning.

Israels valgkommisjon i 1988: «Nazi-lignende ideologi»

«Jødisk Makt» regner seg selv som et direkte etterfølgerparti til partiet Kach. Den israelske valgkommisjonen gikk i 1988 inn for å forby partiet, med den begrunnelsen at partiet sto for en «nazi-lignende ideologi».

Kach ble imidlertid først forbudt i 1994, etter at et av partiets medlemmer, Baruch Goldstein, gjennomførte en massakre på palestinere som ba i en moske i Hebron. Det at «Jødisk Makt»-leder Itamar Ben-Gvir, som selv var medlem av Kach i sin ungdom, fortsatt stiller seg fullt og helt bak Kachs folkemorderiske, «nazi-lignedende» ideologi, understrekes av det faktum at han har hatt et stort fotografi av Baruch Goldstein hengende i sin egen stue.

Israelsk minister: Bruk av atomvåpen mot Gaza en mulighet

Anslagsvis fire millioner jøder ble myrdet under Holocaust, og ingen bør derfor lettvint snakke om at faren for nytt Holocaust, eller som Chris Hedges gjør, referere til nazistenes egen betegnelse, «den endelige løsninga», uten at det er snakk om reell fare for at det blir begått en forbrytelse som både i intensjon og omfang er sammenlignbar.

Uttalelsen fra kulturarvsminister Amihau Eliahu gjør det imidlertid ikke vanskelig. I et radiointervju sa ministeren som også representerer «Jødisk Makt» at “atomvåpen kan være en måte å løse problemet på Gaza».

Bruk av atomvåpen mot Gaza innebærer altså å drepe 2,2 millioner palestinere i ett slag. Det innebærer i seg selv å drepe ganske nøyaktig dobbelt så mange som antallet som ble gasset i hjel av de tyske nazistene i Auschwitz.

Einstein og Arendt: Likuds forgjenger har «sterk likhet til fascisme og nazisme»

Etter Eliahus uttalelse, har flere medier meldt at statsminister Netanjahu har suspendert ham fra regjeringa. Det finnes imidlertid ingen konstitusjonell ordning i Israel som tillater en statsminister å suspendere en minister. En minister kan derimot bli sparket, men det har Netanjahu valgt å ikke gjøre. Å sparke ministeren fra «Jødisk Makt» fra regjeringa ville betydd at partiet hans også ville forlatt regjeringa, og det ville svekket Netanjahus posisjon overfor nasjonalforsamlinga Knesset, og gjort ham avhengig av støtte fra rivalen Benny Gantz og hans parti, som bare gikk inn i regjering som del av en felles front i kjølvannet av Hamasangrepet 7. oktober.

Det at partitaktiske betraktninger gjør at Israels statsminister velger å ta inn et parti som åpent står for en ideologi som Israels egen valgkommisjon i 1988 har beskrevet som «Nazi-lignende», og velger å opprettholde koalisjonen også etter at et medlem i regjeringa helt konkret og fysisk foreslår å gjennomføre et fullskalas Holocaust mot palestinerne på Gaza, forteller mye, også om ideologien til Likud og andre hovedstrømspartier i dagens Israel.

Likuds forgjenger var partiet Herut. Herut, partiet til tidligere statsminister Menachim Begin, hadde sitt utspring i den sionistiske terrororganisasjonen Irgun, som i tillegg til å gjennomføre bombeattentatet mot kontorene til den britiske administrasjonen på King David Hotell, også gjennomførte massakren på sivile palestinere i landsbyen Deir Yassin under krigen i 1948. Deir Yassin-massakren, som Begin, som leder av Irgun, lovte å «gjenta overalt», var hovedårsaken til at tre fjerdedeler av den palestinske befolkninga i det som fra 1949 ble anerkjent i FN som staten Israel, flyktet. Uten denne flukten, ville Israel ikke blitt en jødisk stat i den forstand at staten ville hatt et jødisk flertall. Derfor har Israel i alle år senere nektet alle som flyktet under krigen i 1948 å returnere.

Herut var imidlertid ikke tilfreds med å ha etablert en jødisk stat i de delene av Palestina som i 1949 ble anerkjent som Israel. Herut ønsket at den jødiske staten skulle dekke hele det tidligere britiske mandatområdet Palestina, inkludert Jerusalem og Vestbredden, som konsistent omtales som «Judea og Samaria» av denne, etter hvert dominerende, tendensen innen den sionistiske bevegelsen. Målet om en jødisk stat i hele Palestina, kan bare oppnås ved å drepe og/eller fordrive et flertall av palestinerne som i dag bor i Gaza og på Vestbredden.

Vi ser dermed at ideologien som statsminister Netanjahu og hans Likudparti bygger på, slett ikke står fjernt fra den, ifølge Israels egen valgkommisjon, «nazi-ligndende», ideologien til koalisjonspartneren «Jødisk Makt».Blant de som tidlig så dette, var de jødiske intellektuelle Albert Einstein, Hannah Arendt og Sidney Cook. I et brev i New York Times i 1948, beskriver de Herut som «et parti som i sin organisasjon, metoder, politisk filosofi og sosiale appell, er svært nær nazistiske og fascistiske partier».