Leders tale til landsstyret 2025

Kamerater, kjære landsstyremedlemmer, Verden går av hengslene – hva er vår rolle?

Vi står i en situasjon der imperialismen blottlegger seg selv med en brutal ærlighet vi sjelden har sett maken til. Og samtidig ser vi at folk over hele verden svarer tilbake. Den 10. desember skal Nobels fredspris deles ut til María Corina Machado – høyreekstremisten, Israel-vennen og Trump-tilhengeren som leder den USA-støttede opposisjonen i Venezuela. Dette er ikke en fredspris. Dette er en krigserklæring mot det venezuelanske folket og hele den antiimperialistiske bevegelsen i Latin-Amerika.

Derfor må 10. desember 2025 bli dagen da vi viser at det finnes et annet Norge – et Norge som nekter å la Oslo rådhus brukes som talerstol for CIA-agenter og folkemordsforkjempere. Vi skal fylle gatene med paroler som avslører hva prisen til Machado egentlig handler om.  Det Nobelkomiteen nå har gjort er å innordne seg fullstendig i USAs strategi for regimeendring, som kan komme til å skje ved direkte invasjon, om USA ikke lykkes med å få til et nytt kupp gjennom presset som nå legges. Ikke en gang USAs offisielle talspersoner synes å bry seg om at ingen tror på den offisielle begrunnelsen for USAs styrkeoppbygging utenfor Venezuelas kyst: At det liksom skal handle om narkotikatrafikk. Realiteten er at det er USAs allierte, Ecuador, som er hovedutskipingsbasen for søramerikansk narkotika til USA. Det USA vil, er å sikre seg kontroll over verdens største påviste oljereserver. 

Men apropos Ecuador. Derfra kommer det ikke bare colombiansk kokain til USA, men også gode nyheter for oss. I folkeavstemninga denne uka sa hele to tredjedeler av befolkningen NEI til amerikanske militærbaser på ecuadoriansk jord! To tredjedeler! Dette er en knusende seier mot Pentagon, mot basene, mot hele doktrinen om at USA skal kunne plassere soldater og raketter der de vil. Denne seieren i Ecuador viser at bevisstheten vokser og at folk er villige til å ta kampen – akkurat det motsatte av det Machado og hennes bakmenn står for. Det er et bevis på at Latin-Amerika ikke lenger er en koloni som lar seg diktere, men en region der befolkningens vilje kan slå tilbake mot imperialismens tentakler. Vi må løfte denne seieren høyt i vår mobilisering – den er et lys i mørket, et eksempel på at solidaritet og folkeavstemninger kan stoppe krigsmaskineriet.

I Pakistan ser vi det samme mønsteret, men her er undertrykkelsen enda mer åpenlys og brutal. Imran Khan sitter fortsatt fengslet etter et USA-støttet militærkupp i 2022, tusenvis av politiske fanger, demonstranter – inkludert kvinner – banket opp på åpen gate. Alt for å sikre at Pakistan forblir en lydig brikke i den amerikanske strategien mot Kina og Russland. Og nå, i disse dager, har vi fått enda et bevis på hvorfor Khan er en trussel for dem: I nylig offentliggjorte e-poster fra Jeffrey Epstein – sexforbryteren og finansspekulanten som var dypt knyttet til USAs eliter – nevnes Khan ikke som en gjest på øya hans, men som en av de største truslene USA sto overfor.

( I en e-post datert 31. juli 2018, bare dager etter at Imran Khans vant valget, skrev Epstein til en ukjent mottaker: «Imran [Khan] in Pakistan, a much greater threat to peace than Erdogan, Khomeini, Xi or Putin.» 

Men hvorfor var Imran Khan en trussel? Ikke bare fordi han var populær og uavhengig, men fordi han utfordret USAs kjerneinteresser på to fronter. For det første: Hans ubøyelige støtte til Palestina. Khan var en av de tydeligste stemmene blant lederne i den muslimske verden mot Israels okkupasjon. Han fordømte bombingen i Gaza som folkemord, krevde at OIC (Organisasjonen for islamsk samarbeid) skulle gripe inn, og nektet enhver normalisering med Israel før palestinere fikk sin rettferdige stat. I 2021 tvitret han åpent: «I am PM of Pakistan. We stand with Gaza. We stand with Palestine.» Dette var som gift for Washington, som bruker Pakistan som base for å støtte Israel og holde Midtøsten i sjakk. Imran Khans solidaritet med palestinerne truet den geopolitiske aksen fra Tel Aviv til Pentagon.

For det andre: Hans ønske om energisamarbeid med Russland. Khan besøkte Moskva i 2022, rett før invasjonen av Ukraina, og signerte avtaler om å importere 2 millioner tonn hvete og naturressurser – inkludert den langsiktige Pakistan Stream-gassledningen, et multimilliarder-dollar-prosjekt som skulle sikre billig russisk gass til Pakistan. Dette var et direkte slag mot USAs strategi for å isolere Russland økonomisk etter sanksjonene. Khan sa det klart: Pakistan trengte dette for å unngå energikrise, og han nektet å la vestlige sanksjoner diktere landets utenrikspolitikk. Epstein, som snakket på vegne av eliten som så dette som en trussel mot globalt energihegemoni, visste at Khan kunne åpne døra for en ny akse – fra Islamabad til Moskva – som ville svekke USAs grep om Sentral-Asia.

Dette er imperialismens mønster: Ikke bare kuppforsøk og fengslinger, men en ideologisk krig mot ledere som tør å prioritere egen befolkning over Washingtons agenda. Og Machado? Hun er del av det samme nettverket, støttet av de kreftene som backer Pakistans junta og Israels bombing. Og midt i dette: Israels pågående folkemord i Gaza og på Vestbredden – med over 60 000 drepte palestinere, hele bydeler jevnet med jorda, barn sultet i hjel foran kameraene. Machado har støttet dette folkemordet åpent, hun har rost Netanyahu, og nå får hun altså «fredspris» i Oslo for det. Dette er samme imperialistiske akse: fra Tel Aviv til Washington til Caracas til Quito I Ecuador til Islamabad. Imran Khans kamp for Palestina var en trussel nettopp fordi den koblet disse trådene – og det er derfor han fortsatt sitter i fengsel.

Og Norge er med. Dypt med – ikke med direkte våpenleveranser, men gjennom en kynisk indirekte støtte som gjør oss til en av de største bidragsyterne i NATO per innbygger av Israels krigsmaskin. Vi eksporterer deler og komponenter til USA og Tyskland, som setter dem sammen til F-35-fly, droner og missiler som bombarderer Gaza. Oljefondet vårt – det såkalte etiske oljefondet – er tungt investert i amerikanske våpenkonsern som Lockheed Martin og Boeing, med over 130 milliarder kroner som finansierer akkurat disse systemene. Og nå, i november 2025, har regjeringen Stoltenberg nettopp suspendert Etikkrådet for å hindre ytterligere uttrekk – offisielt for å beskytte fondets langsiktige avkastning. Finansministeren avviser selv at det er press fra USA som ligger bak, og framstiller det som ren økonomisk realisme: Vi kan ikke risikere å miste investeringer i verdens største tech- og våpen-selskaper. Men la oss være ærlige, kamerater: Dette er en dekkhistorie, en bevisst strategi for å framstå som grådige profittjegere i stedet for å innrømme det virkelige problemet – at Norges allianse med USA og NATO tvinger oss til å prioritere geopolitisk lojalitet over etikk og folkerett. Suspensjonen kom ikke i et vakuum; den kom rett etter at US State Department kalte deinvestering fra Caterpillar «veldig urovekkende» og «basert på illegitime krav mot Israel», og midt i en valgkamp der investeringene i Israel var et brennhett tema. Ved å late som det bare handler om penger, unngår regjeringen å vise kortene: At vi er fanget i Washingtons nett, der selv et «etisk» fond må bøye seg for å unngå å bli sett som fiendtlig mot deres allierte. Dette er enda mer problematisk overfor befolkningen i Norge – fordi det betyr at våre prioriteringer styres av eksterne makter, ikke av oss selv. Det setter alliansens interesser over velferden vår, og det er en løgn som rammer hardest de som allerede sliter: Barna, ungdommen vår, de som trenger skoler, fritidstilbud og helsehjelp, ikke stedfortrederkriger.

Vi er med i NATO som påstås å gi oss politisk og militær ryggdekning. Og vi er en stadig viktigere finansieringskilde til USAs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Over 200 milliarder kroner har regjeringen Støre pumpet inn på få år – penger tatt fra oljefondet, fra fellesskapets reserver. Dette er penger som kunne ha bygd skoler, sikret god bemanning i barnehager og gitt ungdom psykisk helsehjelp, eller innført en tannhelsereform. I stedet går de til granater og droner som dreper i Donbass. Og nå risikerer vi å stå med en enda større del av regninga. Forslag om å bruke Oljefondet som garantist for et EU-lån på opptil 140 milliarder euro til Ukraina, basert på frosne russiske aktiva. Norge, med vår AAA-rating og oljeprofitt, presses til å stå som garantist – og hvis Russland noen gang får midlene tilbake, er det fondet vårt som blør. Dette er ikke veldedighet; det er NATO-direktiver som setter hele vår økonomiske sikkerhet på spill.

Samtidig kuttes velferden i kommune etter kommune. Barnehageplasser forsvinner – i Oslo alene mangler vi 800 nye plasser, og ventelistene vokser. Skoler får færre lærere; i distriktene legges hele klasser ned og skoler må stenge. Psykisk helsehjelp til ungdom har ventelister på måneder og år. Fritidsklubber legges ned; foreldre må betale tusenvis for at barna skal få lov til å spille fotball eller gå på korps. 

Imperialismens krig hjemme og ute har samme regning – og det er barn og ungdom i kommune-Norge som får den i posten. Når vi sender milliarder til stedfortrederkrigen i Ukraina og garanterer lån med oljefondet, er det velferden vår som blør. 

Når vi demonstrerer 10. desember, gjør vi det derfor med følgende hovedparoler:

• Nei til Nobels krigspris til Machado og Trump-vennene! 
• Stopp USAs invasjonsplaner mot Venezuela! 
• Takk Ecuador – 2/3 nei til amerikanske baser! 
• Stopp folkemordet i Gaza og på Vestbredden – Norge ut av Israels våpenkjede! 
• Avslør løgnen: Oljefondet styres av NATO, ikke avkastning – pengene hjem til velferd!

Kamerater, oppgaven vår er krystallklar:

1. Vi må gjøre 10. desember til en nasjonal kraftdemonstrasjon. Hvert fylkeslag må mobilisere som aldri før – på arbeidsplasser, skoler, videregående, universitet, i boligområder. Vi må mobilisere tusenvis i gatene.
2. Vi må bruke Ecuadors seier i våre løpesedler: «Når folket i Ecuador kan slå tilbake mot baser,  – da kan vi slå tilbake mot krigsprisen i Oslo og mot oljefondets allianseavhengighet!»
3. Vi må vise at FOR er det eneste partiet som kobler kampen mot imperialismen ute med kampen for velferd og ungdommens framtid hjemme. Fra Gaza til Oslo – det er én kamp, og løgnene om grådighet skjuler bare hvor ufritt Norge er som land i dag.
4. desember 2025 kan bli gnisten som tenner en ny, bred antikrigs- og antikapitalistisk bevegelse i Norge. Men det skjer bare hvis vi kaster alle krefter inn nå. La oss bruke disse tre ukene til å bygge en bølge som feier bort hykleriet.

La dette landsstyremøtet bli vendepunktet. La oss gå ut herfra med en plan som får hele partiet til å koke av aktivitet. For fred. For velferd. For socialismen.Takk for oppmerksomheten – nå er det deres tur til å gripe ordet og gjøre 10. desember til et historisk slag mot imperialismen!