NO
Innlegget er tidligere publisert i Tønsbergs Blad og i Sandefjords Blad.
Inntil for få år siden var den norske regjering og stortinget (stort sett) enige om tre ting: Norge skulle ikke ha utenlandsk militær på norsk jord i fredstid, Norge skulle ikke selge våpen til land i krig og Norge skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Dessuten var det enighet at vi skulle holde oss venner med vår nabo i øst.
I løpet av kort tid har hele stortinget skrotet alt dette. Det har ikke vært sak i et stortingsvalg, folket har ikke hatt anledning til å si om vi er enig. Med de politiske partier vi har på tinget nå hadde det heller ikke gjort noen forskjell, vi hadde ikke hatt noe parti å stemme på, som sto på den gamle enigheten.
De amerikanske baser ble til og med invitert av den forrige regjering på et tidspunkt hvor man kunne forutsi at USA innen kort tid kunne få en ytterst uforutsigbar president. Hvem var det som ville ha Trump i bakhagen sin?
En tidligere norsk regjering hadde en rolle når FN begynte prosessen for forbud mot atomvåpen, men nå vil ikke vår nåværende regjering engang skrive under på FNs forbud.
Vi blir nå bombardert med fiendebilder og av argumenter for opprustning. Hvis noen finner på å si noe nøytralt eller positivt om vår nabo i øst er vi visst offer for propaganda, mens oppfordringen til opprustning og skremming om fienden kalles for informasjon.
Russland har aldri vært i krig med Norge. Tvertimot var det russere som frigjorde Nord-Norge fra besettelsesmakten under annen verdenskrig uten at de dermed overtok denne landsdelen.
FN ble i sin tid opprettet for å forebygge krig. På flere måter har FN regler som spenner bein for virkelig fredsarbeid og ikke minst har FN et budsjett som er en brøkdel av hva som brukes til våpen og militær i verden.
Det finnes folk i Norge som er opptatt av nedrustning og fred og ikke minst er for forbud mot atomvåpen. Vi trenger å bli hørt.
Norge deler hvert år ut en fredspris. Denne har blitt brukt til litt av hvert, ofte mer som en menneskerettighetspris eller en pris for ytringsingsfrihet som har skapt mer splid enn fred eller den har vært gitt til maktpersoner som noen norske politikere har villet være venner med. Likevel er akkurat fredsprisen en del av det norske folks opplevelse av eller ønske om at Norge skal være en freds-nasjon. Og nordmenn har forsøkt seg som fredsmeglere. Med den siste tids utvikling har nok Norge forspilt sin mulighet for å bli betraktet som et fredelig og nøytralt land – også uten at det blir sagt høyt at Norge produserer våpen som blir brukt hvor-som-helst til å drepe medmennesker.
Norge har tradisjonelt vært et kristent land. Kristendommen lærer nestekjærlighet. En del kristne tar dette på alvor. Før kunne unge som ikke ville lære å drepe bli militærnektere. Det kan de ikke lenger. Tvertimot blir ungdommer lokket inn i militæret med reklame på skolene som argumenterer for at det er så hyggelig fellesskap som soldat. Man spør ikke ungdom om de ønsker å lære å drepe eller om de er villige til å dø for Norge eller dø i et land som makthaverne i et annet NATO-land har bestemt er en fiende.
Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for 17 medlemsorganisasjoner.
Norges Fredsråd er en pådriver i arbeidet for nedrustning, konflikthåndtering og fredsbygging. Norges Fredsråd ønsker å promotere nytenkende sivile og ikke-voldelige alternativer til bruk av militærmakt. I over 70 år har Fredsrådet arbeidet for å stimulere fredsengasjement i Norge.
Hvor skal alle vi enkeltpersoner som er aktive i disse 17 organisasjoner gå med vår stemme?
Det finnes nå et alternativ i Norge og i Vestfold: FOR – partiet Fred og Rettferdighet. Fred og rettferdighet arbeider mot opprustning og vold – for en rettferdig og bærekraftig utvikling og mellomfolkelig forståelse – slik fred skapes. FOR vil at våre skattepenger skal brukes til velferd – ikke til våpen og militær.
Partiet FOR er godkjent som parti i Norge og har nå etablert et fylkeslag i Vestfold som kommer til å stille liste til kommende stortingsvalg.
Frederikke Margrethe Møller,
FOR Vestfold