Etter at Vesten til nÄ har avvist alle andre fredslÞsninger enn at Russland betingelseslÞst trekker seg ut, melder NBC News at amerikanske eks-diplomater arbeider med et «spor 2», som innebÊrer overgang fra slagmark til forhandlingsbord.
I juni ble et forsÞk pÄ Ä gjÞre slutt pÄ krigen i Ukraina ved forhandlinger fra den afrikanske unionen kontant avvist av Ukrainas president Volodomy Zelenskij.
https://www.reuters.com/world/south-african-president-arrives-ukraine-peace-mission-2023-06-16/
Avvisningen mÄ sees i lys av at det tidlig i konflikten var flere forsÞk pÄ forhandlinger hvor ukrainske myndigheter selv var deltakere. Disse strandet imidlertid fordi de ikke fikk stÞtte fra de dominerende statene i NATO. Under det siste forhandlingsforsÞket i mai 2022 kom Storbritannias davÊrende statsminister, Boris Johnson, pÄ en lynvisitt til Kyiv, for Ä fortelle Zelenskij at han burde bryte forhandlingene. Til en ukrainsk avis uttalte kilder nÊr Zelenskij at Johnson hadde formidlet at «selv om Ukraina skulle vÊre klare til Ä signere noen avtaler om garantier med Putin, var de [altsÄ NATO-lederne] ikke det».
https://www.pravda.com.ua/eng/news/2022/05/5/7344206/
NĂ„, over et Ă„r etter at den forrige forhandlingsrunden strandet, og etter flere uker med ukrainsk offensiv som har oppnĂ„dd svĂŠrt lite, kan det imidlertid synes som at ogsĂ„ NATO-statene ser at tida snart er inne for forhandlinger. Flere kilder har opplyst til NBC News at en gruppe ledende tidligere amerikanske tjenestemenn har holdt hemmelige samtaler med fremtredende russere med sikte pĂ„ Ă„ legge grunnlaget for at forhandlinger kan avslutte krigen i Ukraina. Den amerikanske nyhetskanalen framholder ogsĂ„ at slike âspor 2-samtalerâ lenge har spilt en viktig rolle i amerikansk diplomati.
Blant deltakerne er Richard Haas og Charles Kupchan. I en kronikk i Foreign Policy i april, agiterer de to for at Ukraina mÄ fÄ gjennomfÞre sin planlagte offensiv fÞrst, uten Ä reflektere over hvor mange titusen familier som vil miste sÞnner, ektefeller og fedre som fÞlge av dette, og for at Vesten mÄ intensivere vÄpenleveransene som er det som gir det ukrainske regimet fortsatt hÄp om militÊr seier. Likevel konkluderer de med at «det mest sannsynlige utfallet ikke er en total ukrainsk seier, men et blodig uavgjort».
Hva sĂ„, spĂžr de videre. Og svarer: «NĂ„r denne kampsesongen er over, vil USA og Europa ha god grunn til Ă„ forlate sin uttalte politikk om Ă„ stĂžtte Ukraina «sĂ„ lenge det er nĂždvendig», som USAs president Joe Biden har sagt det. Ă opprettholde Ukrainas eksistens som et suverent stat og demokrati [red anm: Ukraina kan langt fra kan sies Ă„ vĂŠre dette i dag] er en prioritet, men Ă„ oppnĂ„ dette mĂ„let krever ikke at landet gjenvinner full kontroll over Krim og Donbas pĂ„ kort sikt. [âŠ]
Med utgangspunkt i en slik tilnĂŠrming bĂžr Ukrainas vestlige stĂžttespillere foreslĂ„ en vĂ„penhvile nĂ„r Ukrainas kommende offensiv nĂ„r sine grenser. Ideelt sett vil bĂ„de Ukraina og Russland trekke sine tropper og tunge vĂ„pen tilbake fra den nye kontaktlinjen, og effektivt skape en demilitarisert sone. En nĂžytral organisasjon â enten FN eller Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa â kan sĂ„ sende inn observatĂžrer for Ă„ overvĂ„ke og hĂ„ndheve vĂ„penhvilen og tilbaketrekningen».
Bortsett fra det meningslÞse og umoralske tapet av menneskeliv som ligger i det Ä fortsette krigfÞringa ut kampsesongen, er lÞsninga de amerikanske eksdiplomatene foreslÄr helt i samsvar med det FOR ser som lÞsning pÄ konflikten. En realistisk fredslÞsning mÄ imidlertid ta hensyn til at krigen starta pÄ grunn av NATOs avvisning av Russlands krav om stans i videre ekspansjon.
Vi refererer punkt 5 i FORs politiske plattform:
Krigen i Ukraina har vist oss at fred og rettferdighet ikke kan oppnÄs med militÊr seier for Ukraina og Nato. FOR stÄr i stedet for umiddelbar stans i alle norske vÄpenleveranser til krig med krav om vÄpenhvile og fredsforhandlinger. I stedet for Ä ekspandere Nato mÄ de politiske og kulturelle rettighetene til borgerne i alle deler av Ukraina ivaretas.