Pexels shantumsingh

Hvorfor tier mediene om India?

De glemte protestene: Hvorfor tier mediene om India?

Hvis hundre mennesker samler seg til protest mot regimet i Iran, rykker vestlige medier ut med store overskrifter og direktesendinger. Når vi flytter blikket til India, ser vi en helt annen mediestrategi. Hvorfor har en kashmirsk eller indisk demonstrants stemme mindre verdi i våre medier enn en iransk? 

Under uroen i Iran som eskalerte rundt årsskiftet, var norske medier fulle av rystende beskrivelser av «voldelige opptøyer», massiv bruk av skytevåpen og internettblackout. Utenriksminister Espen Barth Eide gikk hardt ut i Regjeringen.no og fordømte regimets «ekstreme vold» mot demonstrantene. Rapporter fra den Oslo-baserte organisasjonen Iran Human Rights ble hyppig sitert i riksmedier som Forskning.no med detaljerte anslag over hundrevis av drepte.

Dette enorme gapet i medieomtalen handler ikke om mangel på nyhetsverdi eller dramatikk. Det handler om ren geopolitisk selektivitet.

Men ser vi nærmere på hvorfor iranerne gikk til gatene, avsløres medienes snevre tunnelsyn. Norsk presse viet minimal plass til den konkrete sosioøkonomiske hverdagen som utløste raseriet. Opprøret startet i realiteten blant basar-kjøpmenn i Teheran som en direkte konsekvens av en brutal økonomisk krise med galopperende matvarepriser og valutakollaps, i stor grad skapt av vestlige sanksjoner.

I våre medier ble det redusert til en ren identitetspolitisk projisering som passet Vestens ønske om regimeendring. Undertrykkelsen ble hauset opp, mens informasjon om hva den konkrete folkelige misnøyen primært handlet om, ble valgt bort.

Når vi flytter blikket til India, ser vi en helt annen mediestrategi. I de indiske kjerneområdene leder den ungdomsdrevne «kakerlakk-bevegelsen» (Cockroach Janta Party) an i massive demonstrasjoner i New Delhi mot Modi-regjeringens manipulasjon av valglister.

Svaret fra de indiske myndighetene har vært drakoniske internettblackouts og massearrestasjoner av ungdomsaktivister. Likevel blir kakerlakkbevegelsen dekket som en «normal» opposisjonell protestbevegelse i et demokrati. Mediene fokuserer nesten utelukkende på de konkrete, tekniske kravene om utdanningsreformer og valglister, og ufarliggjør dermed den autoritære undertrykkelsen som foregår under Modi.

Siden Modi-regjeringen i 2019 ulovlig opphevet regionens selvstyre, har sju millioner mennesker i Kashmir vært underlagt en brutal, permanent militær okkupasjon og den lengste statlige internettsuspensjonen i et demokrati noensinne. 

Men vil man se det virkelige speilbildet av den rå statsvolden og menneskerettighetsbruddene norske medier fordømmer i Iran, må vi se på hvordan India behandler Kashmir. Siden Modi-regjeringen i 2019 ulovlig opphevet regionens selvstyre, har sju millioner mennesker i Kashmir vært underlagt en brutal, permanent militær okkupasjon og den lengste statlige internettsuspensjonen i et demokrati noensinne.

Her bruker den indiske hæren menneskerettsfiendtlige spesiallover for å sikre seg full immunitet mens de utfører vilkårlige massearrestasjoner, demoliseringer av hus og kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen.

Her blir undertrykkelsen tiet i hjel – nærmest bokstavelig. India har gjort Kashmir til et digitalt mørkelagt informasjonshull. Lokale menneskerettsaktivister og journalister som forsøker å dokumentere omfanget av statlig tortur og drap, blir umiddelbart kastet i fengsel under antiterrorlover.

Og mens vestlige medier uforbeholdent svelger og sprer tapstall fra iranske eksilgrupper, blir kashmirske kilder konsekvent mistenkeliggjort, ignorert eller avfeid som propaganda.

Iran er definert som en offisiell motstander av Vesten. Derfor blir uroen der blåst opp og instrumentalisert for å tjene vestlige mål. India, derimot, blir pleiet som en strategisk, militær og økonomisk samarbeidspartner for Vesten i Asia.

Konsekvensen er at grove statlige overgrep mot egne minoriteter gjemmes bort. Hvorfor har en kashmirsk eller indisk demonstrants stemme mindre verdi i våre medier enn en iransk? Det er på tide å kreve en uavhengig journalistikk som ikke lar seg diktere av maktelitens geopolitiske hensyn!