Kunstig intelligens (KI) og oss

Folk i dag er redde for kunstig intelligens, og den redselen er ikke irrasjonell. I et samfunn der livsgrunnlaget avhenger av å selge arbeidskraften sin, er automatisering ikke en abstrakt fremtid – det er en trussel mot hjem, mat og verdighet. Men redselen kommer ikke fra teknologien selv. Den kommer fra maktforhold — fra hvem som eier modellene, dataene og regnekraften, og hvem den makten tjener. I dag ligger makten hos store utenlandske selskaper med nære bånd til militære og sikkerhetspolitiske strukturer. Det aksepterer ikke FOR. KI er ikke nøytral. Den er et maktverktøy, og spørsmålet er om den skal tjene folk eller herske over dem.

FOR tar utgangspunkt i demokratiet, ikke i markedet. Offentlig sektor, universiteter, forskere og små bedrifter skal ha sin egen regnekraft – en offentlig sky under demokratisk kontroll, som ikke låser noen inne hos én leverandør. Grunnlaget skal ikke være dyre private lisenser, men open source- og open-weight-modeller som vi kan tilpasse til norsk språk og norske behov. Når offentlige midler finansierer utvikling, må resultatet forbli i offentlig eie. Ved siden av open source er interoperabilitet nøkkelordet: systemer må kunne snakke sammen, data og modeller må kunne flyttes uten tap, og ingen leverandør skal kunne holde borgere og institusjoner som gisler i sitt digitale len.

Penger som skulle bygge lokale tjenester, flyter ut av landet. Kommunene bruker millioner på lukkede lisenser fra utenlandske teknologigiganter, som tapper fellesskapets midler og sender sensitive opplysninger om innbyggerne ut av landet. FOR vil at offentlig sektor skal erstatte utenlandske programvarelisenser med open source og selvdriftede tjenester der det finnes levedyktige alternativer. KI gjør teknisk arbeid mer effektivt og fortrenger teknologer; kompetansen bør i stedet rettes mot åpen kode og tjenester vi drifter selv. Det kutter kostnader, sikrer digital suverenitet og gir lokale teknologer og folk som er nye i faget meningsfulle oppgaver.

Men teknisk åpenhet er ikke nok så lenge folk frykter for levebrødet sitt. FOR tar den redselen på alvor og svarer på den materielt. Hvis KI faktisk øker produktiviteten, må gevinsten gå til dem som gjorde den mulig – arbeidstakere og borgere. FOR krever et universelt grunnutbytte fra avkastningen på «skykapital», etter modellen som Yanis Varoufakis og DiEM25 foreslår: gjennom vår arbeidskraft, våre data og offentlige investeringer har samfunnet vært med på å finansiere denne kapitalen, og har krav på sin del. Vi krever også kortere arbeidstid med full lønn og demokratisk kontroll over automatiseringen, gjennom tariffavtaler og arbeidstakernes rett til å si nei til automatisering som truer levebrødet deres uten å tilby et alternativ. Målet er ikke mindre arbeid i seg selv, men frihet fra tvangen til å arbeide bare for å overleve – slik at folk kan lære, skape, ta vare på hverandre og drive politikk uten frykt.

FOR holder samtidig fast ved sitt freds- og overvåkingskritiske grunnlag. Vi vil forby autonome våpen og militær bruk av KI, og stanse offentlig samarbeid med teknologiselskaper om slike systemer. Vi vil forby ansiktsgjenkjenning i sanntid, ansiktsdatabaser uten samtykke og skjulte opptak i skoler, sykehus og kollektivtransport. Algoritmene som tar beslutninger i offentlig sektor må offentliggjøres, og salg av data fra skole, helsevesen og Nav må forbys. Ingenting av dette skal forbli et norsk unntak: KI må reguleres gjennom FN, ikke gjennom stormaktsallianser, med støtte til land i det globale sør slik at de kan bygge sin egen suverene kapasitet.

Open source gir det tekniske grunnlaget. Interoperabilitet hindrer innlåsing. Universelt grunnutbytte og kortere arbeidstid gir materiell trygghet. Demokratisk kontroll gir politisk makt. Slik forteller FOR en annen historie om KI: ikke en historie om frykt og lydighet, men om teknologi som frigjør menneskelig potensial og tjener fred, rettferdighet og frihet.

FOR foreslår:

1. Forby autonome våpen og militær KI; ingen samarbeid med teknologiselskaper om militær KI.
2. En offentlig, demokratisk styrt sky bygget på åpne modeller; offentlig finansiert KI forblir i offentlig eie.
3. Erstatte utenlandske programvarelisenser med open source og selvdriftede tjenester der det finnes levedyktige alternativer, og rette frigjort teknisk kompetanse mot åpen kode.
4. Bindende interoperabilitet og dataportabilitet – ingen innlåsing, ingen digitale len.
5. Forby ansiktsgjenkjenning i sanntid og ansiktsdatabaser uten samtykke.
6. Forby skjulte opptak i skoler, sykehus og kollektivtransport; offentliggjør algoritmer i offentlig sektor; forby salg av data fra skole, helse og Nav.
7. Universelt grunnutbytte fra skykapital, kortere arbeidstid med full lønn og demokratisk kontroll over automatisering.
8. Regulering gjennom FN, og støtte til det globale sørs egen KI-kapasitet.

---

FOR’s AI strategy: Who owns the future?

People today are afraid of artificial intelligence, and that fear is not irrational. In a society where survival depends on selling one’s labour, automation is not an abstract future – it is a threat to home, food and dignity. But the fear does not come from the technology itself. It comes from power — from who owns the models, the data and the computing power, and whose interests that power serves. Today it is held by large foreign companies with close ties to military and security structures. FOR does not accept this. AI is not neutral. It is a tool of power, and the question is whether it will serve people or rule over them.

FOR starts from democracy, not from the market. The public sector, universities, researchers and small businesses should have their own computing infrastructure – a public cloud under democratic control that does not lock anyone into one supplier’s products. That development should be built not on expensive private licences, but on open source and open-weight models we can adapt to the Norwegian language and Norwegian needs. When public money pays for development, the result must remain public property. Alongside open source, the key word is interoperability: systems must work together, data and models must move without loss, and no supplier should be able to hold citizens and institutions hostage in its digital fiefdom.

Money that should build local services is flowing out of the country. Municipalities spend millions on closed licences from foreign technology giants, draining common funds and sending sensitive information about citizens abroad. FOR wants the public sector to replace foreign software licences with open source and self-hosted services wherever viable alternatives exist. AI makes technical work more efficient and displaces technologists; that expertise should instead be directed towards open code and services we operate ourselves. It cuts costs, secures digital sovereignty and gives local technologists and people entering the field meaningful work to do.

But technical openness is not enough as long as people fear for their livelihoods. FOR takes that fear seriously and answers it materially. If AI really does raise productivity, the gains must go to those who made it possible – workers and citizens. FOR demands a universal basic dividend from the returns on «cloud capital», along the lines proposed by Yanis Varoufakis and DiEM25: through our labour, our data and public investment, society has co-financed the creation of that capital and is entitled to its share. We also demand a shorter working week with full pay and democratic control of automation, through collective agreements and workers’ right to refuse automation that threatens their livelihood without offering an alternative. The goal is not less work for its own sake, but freedom from having to work merely to survive – so that people can learn, create, care for one another and take part in politics without fear.

FOR also stands by its peace and anti-surveillance commitments. We want to ban autonomous weapons and military uses of AI, and end public cooperation with tech companies on such systems. We want to ban real-time facial recognition, facial databases built without consent, and covert recording in schools, hospitals and public transport. Algorithms that make decisions in the public sector must be made public, and the sale of data from schools, healthcare and Nav must be banned. None of this should remain a Norwegian exception: AI must be regulated through the United Nations, not through great-power alliances, with support for countries in the Global South to build their own sovereign capacity.

Open source provides the technical foundation. Interoperability prevents lock-in. A universal basic dividend and a shorter working week provide material security. Democratic control provides political power. This is how FOR tells a different story about AI: not a story of fear and obedience, but of technology that frees human potential and serves peace, justice and freedom.

FOR proposes:

1. Ban autonomous weapons and military AI; no cooperation with tech companies on military AI.
2. A public, democratically controlled cloud built on open models; publicly funded AI stays public property.
3. Replace foreign software licences with open source and self-hosted services wherever viable alternatives exist, and direct displaced tech expertise towards open code.
4. Binding interoperability and data portability – no lock-in, no digital fiefdoms.
5. Ban real-time facial recognition and facial databases built without consent.
6. Ban covert recording in schools, hospitals and public transport; make public-sector algorithms public; ban the sale of data from schools, healthcare and Nav.
7. A universal basic dividend from cloud capital, a shorter working week with full pay, and democratic control of automation.
8. Regulation through the UN, and support for the Global South’s own AI capacity.

Artwork Inspiration Gallery

Tilbake medldinger om strategi

• J: Denne er ok, sånn i farta. Men jeg hadde lagt til at vi vil forby at sensitiv data lagres i servere utenfor norsk territorium eller i servere der selskap som ikke er underlagt norsk lov har tilgang til ukryptert data
• T: Hmm bra skrevet. Jeg tenkte på 2 ting. Den ene er at med ai så er det kanskje mer realistisk at mindre selskap kan bruke og modifisere open source programvare. Det andre er at det finnes tjenester som tilbyr å lage oppsummeringer av samtaler feks hos fastlege og psykolog. Jeg vet ikke hva disse gjør i praksis men jeg antar at de bruker modeller fra kina eller usa som lagrer dataene. Det er jo fint å opplyse folk om hvertfall at alt du sender inn må du anta at de lagrer.