NO
De siste årene har det vært mye snakk om en kommende multipolar verden. For å komme dit må vi imidlertid først være heldige nok til å overleve USAs nedgang som verdens selvutnevnte hegemon. Og selv da vil vi bare ha returnert til en spent kald krig-mentalitet. Nylige handlinger fra USA viser at landet meget vel kan være i ferd med å forberede seg på en slik verden.
Alle som kjenner USA, forstår at det ikke vil være nok for landet å bare kontrollere ressursene i sin region. Selv om USA har strammet grepet om Venezuela og Cuba (og Canada), er dette ikke nok. USA klarte ikke å gjennomføre plan A med stedfortrederkrigen mot Russland (Russland overlevde, rubelen er ikke ruinert), men landet gjennomførte definitivt plan B, som var å gjøre Europa til sin deindustrialiserte vasallstat.
USAs hovedmål er imidlertid fortsatt å svekke sin største motstander, Kina. Som leder av sin egen region i den fremvoksende multipolare orden har Kina betydelig innflytelse over USA. Men Kina er også sårbart på noen områder. For eksempel er Kinas avhengighet av import av fossilt brensel 73% for olje og 61% for gass.
Krasj i verdensøkonomien
Iran har lenge truet med å stenge Hormuzstredet hvis det blir angrepet. Selv om denne trusselen har blitt testet av både USA og Israel tidligere, har Iran så langt avstått fra å ta dette drastiske skrittet. De nåværende truslene mot Iran er imidlertid så alvorlige at Iran har forsøkt å gjøre det klart at denne gangen er det ikke bløff. Men problemet er at USA kan ha snudd på rollene. Denne gangen kan stengingen av Hormuzstredet meget vel være en del av USAs plan B.
Omtrent 21 millioner fat olje transporteres gjennom stredet daglig, og over 65% av dette går til asiatiske markeder, spesielt Kina. USA er derimot en nettoeksportør av energi og importerer mindre enn 5% av oljen sin gjennom sundet. Nå som USA har sikret seg sin innflytelsessfære (og forsyningslinjer), kan det hende at de mener at forsyningslinjen gjennom sundet (samt Israels fortsatte eksistens) kan være unødvendig. Dette ville ikke skade Kina direkte, men det ville svekke landet og dermed jevne ut spillereglene for USA.
USAs plan A kan fortsatt lykkes. Ingenting ville glede Washingtons planleggere mer enn å få iranske ressurser tilbake under USAs kontroll. Men plan B – fullstendig ødeleggelse av regionen – er alltid et alternativ. Som historien fra Vietnam, gjennom Libya og Irak, og til Ukraina har vist, er USA alltid klar til å akseptere plan B.
The Coming Attack on Iran and Plan B
The last few years has seen a lot of talk of a coming multi-polar world. To get there, however, we will first have to be lucky enough to survive the decline of the US as the world’s self-declared hegemon. And even then, we will only have returned to a tense Cold-War mentality. Recent US actions show that it may very well be preparing for such a world.
Anyone who knows the United States understands that it will not be enough for it to simply control the resources of its region. Even though the US has tightened its grip on Venezuela, Cuba (and Canada), this is not enough. The US was unable to achieve Plan A with the proxy war against Russia (Russia survived, the Ruble is not rubble), but it certainly achieved Plan B which was to make Europe its de-industrialized vassal.
The US main goal, however, is still to weaken its number one adversary, China. As the leader of its own region in the emerging multi-polar order, China has considerable leverage over the US. But China is also vulnerable in some areas. For example, China’s fossil fuel import dependence is 73% for oil and 61% for gas.
Crashing the World Economy
Iran has long threatened to close the Strait of Hormuz if it is attacked. While this threat has been tested by both the US and Israel in the past, Iran has thus far refrained from taking that drastic step. The current threats against Iran are so serious, however, that Iran has tried to make it clear that this time it is not bluffing. But the problem is, the US might have flipped the script. This time, the closure of the Strait of Hormuz may very well be part of the US plan B.
Approximately 21 million barrels of oil are transported through the strait daily and over 65% of that goes to Asian markets, especially China. The US, by comparison, is a net energy exporter and imports less than 5% of its oil through the Strait. Now that the US has secured its sphere of influence (and supply lines), it may just believe that the supply line through the Strait (as well as the continued existence of Israel) may well be expendable. This would not directly harm China but it would weaken it, and thereby level the playing field for the US.
US plan A may still succeed. Nothing would better please Washington planners than to get Iranian resources back under US control. But Plan B – the complete destruction of the region – is always an option. As history from Vietnam, through Libya and Iraq, and to Ukraine has shown, the US is always ready to accept plan B.