Peter M. Johansen svarer 5. oktober på mitt tidligere svar til Arild Rønsen. Ser vi bort fra Johansens anklager mot FOR, inneholder innlegget en rekke klargjørende detaljer angående 7. oktober som alt for få i den norske debatten har vært klar over. Om ikke annet så har det at Solidaritetsnettverket opprettholder Palestinakomiteens tradisjon for å markere støtte til den palestinske motstandskampen 7. oktober bidratt til at Johansens innlegg kom på trykk. Dermed er det nå flere som vet at 7. oktober primært var et militært angrep på israelske grenseposter.
Fortellinga om at 7. oktober var et rent terrorangrep mot uskyldige sivile israelere er essensen i sionistenes rasjonalisering av den etterfølgende intensiveringa av folkemordet. Palestinakomiteens valg om ikke å demonstrere 7. oktober i år, er derfor en utillatelig unnlatelsessynd. Det er ikke mulig å flykte unna sionistenes narrativ ved å overlate dagen for motangrepet til dem. Lykkes de med å kriminalisere støtte til palestinsk motstandskamp 7. oktober, vil neste trekk være å kriminalisere selve parolen, uavhengig av dato.
FOR har ingenting partipolitisk å tjene på å stå alene i vinden med å forsvare palestinernes rett til motstand i møte med den sionistiske medieoffensiven. Tvert imot, det er en stor belastning for mange aktive partimedlemmer. Vi ønsker alle gode krefter sammen, og er veldig glade for at vi heller ikke står alene, men sammen med en rekke ulike organisasjoner på 7. oktober.
Når Palestinakomiteen feilaktig tror at det tjener Palestinasaken å la sionistene råde grunnen alene på 7. oktober, kan ikke vi bøye nakken.
Hadde vi ikke hatt vår demonstrasjon, ville de trolig fylt plassen foran Stortinget med israelske flagg og sine propagandabilder i stedet. Hovedstrømspressen kunne da skrevet om at Palestinabevegelsen nå har innsett at 7. oktober er en dag som tilhører Israel og Israels venner. Det ville vært et alvorlig tilbakeslag for Palestinasolidariteten i Norge.»