Skriver Ali Reza Nouri, tidl. kommunestyremedlem i Nes (uavhengig), medlem i FOR
Nå skal Kim Lang fortelle om Ukrainian Freedom Convoys (UFC). Bibliotekets omtale: «vår hjelp» skal gå til dem som «bærer den største belastningen i Ukraina, nemlig soldatene ved fronten».
Er det bare meg som reagerer, når Nes bibliotek nok en gang presenterer krigen fra én bestemt side? Jeg har vært imot denne krigen fra første dag. Jeg ønsker verken flere døde ukrainere eller russere.
UFC oppgir selv at kjøretøyene brukes til soldattransport, evakuering, rekognosering og droner. Folkeretten verner humanitær hjelp på ett vilkår: nøytralitet. Materiell til soldater faller utenfor, og eksporten er lisenspliktig. Ukrainas selvforsvarsrett bestrides ikke. Men samme handling med annen adresselapp – Teheran, Sanaa, Gaza – ville vært straffbar. «Hjelp til soldater» er ingen nøytral kategori. Lovlig? Ja, kanskje. Nøytralt? Nei, definitivt ikke. Da er heller ikke arrangementet det. Dette er ingen anklage mot UFC – de kan gjerne argumentere for sitt syn, også på biblioteket.
Men folkebibliotekloven krever at bibliotekene er «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», med lovpålagt «allsidighet». Sist ga bibliotekets egen ansatte, Danylo Rebro, oss sin ensidige historiefortelling om Ukraina. Nå UFC. Da er det betimelig å etterspørre stemmer som utfordrer premissene. Og det er flere gode kandidater å invitere. Professor Glenn Diesen, Russland-forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Marielle Leraand, mangeårig antikrigsstemme, leder i Fred og Rettferdighet. Julie Wilhelmsen, Russland-forsker ved NUPI. Man må ikke være enig – like lite som med UFC, eller bibliotekets ansatte. Det er poenget.
Hvor er foredragene om Minsk-avtalene, NATO-utvidelsen, Istanbul-forhandlingene våren 2022 – om hvordan krigen kan avsluttes? Å spørre er ikke å «støtte Russland».
Språket betyr noe. Når en offentlig institusjon omtaler støtte til én krigførende part i vi-form, beskriver den ikke et standpunkt – den har inntatt det. Hvem avgjorde at soldatene «bærer den største belastningen»? Barnet som mistet sin far?
Gjennomsnittssoldaten ved fronten er 43–45 år. Soldatene ER fedrene. Da grensen i fjor høst åpnet for menn 18–22 år, forlot 184 000 unge menn landet på fem måneder – 1 600 per dag. Polsk grensestatistikk. Hva tror du det indikerer?
Jeg ber ikke Nes bibliotek bli et antikrigsbibliotek – og ikke om russisk propaganda som motvekt til ukrainsk eller norsk propaganda. Jeg ber om noe veldig enkelt: Vær et bibliotek.
Jeg utfordrer biblioteksjefen og Bibliotekets venner: Inviter en av disse i høst – jeg bidrar med flere navn. Svar på ett spørsmål: Hvilke arrangementer planlegger biblioteket om hvordan krigen kan avsluttes?
Hvis noen synes spørsmålet er naivt, er det verdt å nevne at siden Istanbul-avtalene i 2025 har partene hver måned utvekslet falne – over 20 000 – kanalene finnes. De forhandler allerede. Om lik.
Når mer krig blir det eneste tilsynelatende ansvarlige svaret, trenger vi institusjoner som tør å spørre:
Finnes det en annen vei?