Den korrupte Israel-vennen tapte valget i Serbia – den lederløse pro-palestinske Studentbevegelsen som er imot sanksjoner mot Russland vant!
Studentbevegelsen som vant valget i Serbia viser at det er mulig å samle befolkningen med den yngre generasjonen i front – uten en leder, men som et stort kollektiv. De er for å sanksjonere Israel, men imot sanksjoner mot Russland og de ønsker å bekjempe korrupsjon og elitestyre.
På den andre siden sto en statsministerkandidat, som beleilig trakk seg som President like før valget, fordi han ikke kunne stille i flere perioder som presidentkandidat, og «skiftet» beite og stilte som statsministerkandidat i stedet; Aleksandar Vučić.
Det norske medier ikke skriver noe om er at Vučić hadde et svært tett samarbeid med Israel og brukte flere kjente israelske politiske rådgivere og PR-strateger for å drive valgkampen og forme sitt politiske image og hvor flere av dem har jobbet tett med Benjamin Netanyahu.
En av disse rådgiverne er Aron Shaviv. Shaviv var blant annet valgkampsjef for den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu under valget i 2015.
En annen i Aleksandar Vučić sitt PR-team i denne valgkampen er Yisrael «Srulik» Einhorn som var PR-strateg og tidligere topprådgiver for Netanyahu.
Disse og andre israelske strateger har blant annet hjulpet Aleksandar Vučić med å produsere profilerte reklamevideoer og bygge opp imaget hans som en sterk og stabil leder.
I tillegg betalte valgkampanjen til Vučić en rekke influensere for å flomme sosiale medier med løgn og frykt-kampanjer rettet mot Studentbevegelsen.
Disse PR-kreftene til sammen forsøkte å skape inntrykket av at «Studentbevegelsen egentlig er styrt av muslimer», «hvis de vinner valget så vil det bli flere moskeer enn kirker i Serbia», og andre konspirasjonsteorier.
Men saken er at disse kreftene tapte.
Høyrepopulistene nådde ikke fram til målstreken med splitt og hersk i befolkningen og løgnene deres nådde ikke hjem hos verken ungdommen eller de eldre.
Jeg kjenner hvordan dette gir et enormt håp.
For ja, det ER mulig.
Jeg fått en fornyet tro på at også det norske samfunnet er rustet for å stå imot lignende høyreeskreme påvirkningsoperasjoner.
Det å spre hat og forakt mot «arabere» og «muslimer» må vi minne alle rundt oss på at er en oppskrift som vi så på 1930-tallet, bare da var det «jøden som voldtar våre tyske unge blonde jenter» på plakater og i avisenes overskrifter. I dag er det muslimen som har tatt jødens plass.
Forakten og skepsisen mot muslimer og innvandrere er nyttig for disse som ikke ønsker å miste sine priviligerte maktposisjoner, samtidig som de driver samfunnet vårt i en enda mer ekstrem retning.
For som vi har sett har hele det politiske landskapet i Norge sklidd i høyreekstrem retning. Nå er alle partier på Stortinget samstemte om det som tidligere ville bli betegnet som oppskriften til de historisk sett høyreekstreme kreftene, og dette på tross av at de fleste partier gjerne vil profilere seg som anti-rasistiske.
Partiprogrammet til NS da det ble dannet på 30-tallet hadde som hovedsak en sterk militær opprustning mot «fienden i Øst» .
Det samme står på programmet til samtlige Stortingspartier i dag.
En ekstrem militær opprustning, og ja, det er like høyreekstremt som det var den gangen å jage etter krigsforberedelser mot naboen vår i øst, som ikke lenger er kommunist, men det er fortsatt naboen vår og vi burde definitivt gjøre alt i vår makt for å UNNGÅ en slik krig og ikke som vi gjør nå som er å fyre opp under den.
Den høyrevridde nedbyggingen av velferdsamfunnet som ER en konsekvens av at pengene brukes på krigsbevilgninger og militær opprustning og som igjen ER en oppskrift på grobunn for å skape syndebukker nederst på den sosiale rangstigen.
Jeg håper ungdommene i Norge lærer av og finner inspirasjon og MOT fra Serbia og andre europeiske land nå hvor ungdommen reiser seg.
Norge trenger definitivt dette.
Vi trenger et ungdomsopprør.
Et eldreopprør.
Et arbeideropprør.
En samling i bunnen av samfunnet av alle oss som ikke er noen elite og aldri vil bli det.
Opp mot et elitestyrt system hvor de samme menneskene med de riktige etternavnene, den riktige partiboka, går igjen og igjen i stat, privat og i kommunene. Et land hvor hvem som kjenner hvem får de beste jobbene og topp-posisjonene og omgås sosialt, og hvor mediene er rene mikrofonstativ så lenge man vet å stå opp for hverandre når det virkelig gjelder.
Establishment i Norge gjør nok sine forberedelser nå utifra det de ser ute i Europa.
Det må alle vi andre også gjøre.
Vi som ikke støtter den veien Norge har tatt inn på.
Vi som ikke vil ofre velferd for militær opprustning og krigsbevilgninger.
Vi som ikke vil la forakt og skyld rettes mot muslimer og innvandrere.
Vi som ønsker at Norge skal være et fritt land i verden hvor det er godt å leve – ikke underlagt EU, USA eller noen stormakter, men et suverent land som ønsker samarbeid og fred med andre land, inkludert vår nabo i øst.
