English: The Tehran Resolution, قرار طهران
Folkelige bevegelser, partier og progressive organisasjoner gir et løfte om å stå sammen med Den islamske republikken Iran og folkene i Vest-Asia i deres kamp mot den imperialistiske krigen og for regional frigjøring.
Vi, de undertegnede:
- Fordømmer den eskalerende angrepskrigen som føres av USA, sionismen og deres allierte mot Den islamske republikken Iran. Denne varme krigen ble forberedt over tiår gjennom «kalde», men dødelige sanksjoner, skjult sabotasje, målrettede attentat, militær omringing og kognitiv krigføring. Målet er å kollapse den iranske staten — en agenda for balkanisering gjennom etniske konflikter og regressering gjennom bombing, som har blitt et kjennetegn ved samtidens imperialistiske krig.
- Anerkjenner Iran som et sentralt knutepunkt i den regionale motstanden som i over fire tiår har konfrontert den sionistiske okkupasjonen av Palestina og den imperialistiske kontrollen over den arabisk-iranske regionen, og holdt tilbake forsøkene på å underlegge regionens folk og ressurser vestlig kapital.
- Opprettholder Irans umistelige rett til selvforsvar. En nasjon som utsettes for krigshandlinger — inkludert attentat mot sine øverste ledere og vilkårlig bombing av sine byer — har full rett til å forsvare seg med alle tilgjengelige midler. Vi avviser den imperiale logikken som gir angriperen voldsmonopol samtidig som den kriminaliserer de beleiredes motstand.
- Fordømmer de regionale komprador-regimene som fungerer som knutepunkt i det imperialistiske krigsapparatet. Disse klient-statene huser amerikanske militærbaser, tilbyr logistiske korridorer for imperialistisk maktbruk, normaliserer sionismen og undertrykker sine egne folks streben etter folkesuverenitet og verdighet. Kampen mot imperialismen i regionen er uløselig knyttet til kampen mot disse kollaboratør-elitene.
- Gjenkjenner agendaen for «strategisk sekvensering» som USA bruker for å føre en verdenskrig med andre midler — ved å demontere pilarene i den fremvoksende multipolare verdensordenen, én etter én. Fra Syria til Venezuela, Cuba til Iran fører imperialismen en trinnvis konfrontasjon der hvert mål isoleres, demoniseres, sanksjoneres og utsettes for hybridkrig før neste tas. Snarere enn en serie urelaterte konflikter er dette del av en global kampanje for å forhindre fremveksten av en ny verdensorden og forberede en eksistensiell konfrontasjon med imperiets primære mål: Folkerepublikken Kina.
- Anerkjenner Irans rolle som en pilar i den fremvoksende multipolare verdensordenen. Irans utvikling av en «motstandsøkonomi» og strategiske allianser — fra motstandsaksen i den arabisk-iranske regionen til partnerskapene med Russland, Kina og statene i det globale sør — er nettopp den infrastrukturen som trengs for at land i periferien skal kunne utvikle seg på egne premisser. Dette er uakseptabelt for imperiet, fordi det svekker grepet det har om verdensøkonomien. Krigen mot Iran er i sitt vesen en krig for å bevare en vaklende vestlig overmakt, mot en verden som krever sin rett til suveren og fredelig utvikling.
- Erkjenner at kreftene som driver denne krigen har forlatt all tilbakeholdenhet. Global kapital føler seg ikke lenger bundet av folkerettens rammeverk eller etterkrigsordenes kompromisser. NATOs hensynsløse ekspansjon, den folkemorderiske volden som er sluppet løs mot Gaza, kidnappingen av Venezuelas president og nå den vilkårlige bombingen av Iran representerer den mørke logikken til et imperium i forfall, villig til å risikere tilintetgjørelse fremfor å akseptere en verden det ikke kan kontrollere.
- Avviser demoniseringen av den iranske staten og dens lederskap, som har tjent som ideologisk grunnlag for sanksjoner, undergraving, bombing og attentater, inkludert det kriminelle mordet på den iranske statens leder, ayatolla Ali Khamenei. Vi avviser særlig det kyniske forsøket på å konstruere et retorisk skille mellom det iranske folket og dets suverenitet — som om en nasjon kan frigjøres ved å ødelegge staten som forsvarer den. Vi fordømmer de kreftene, også innenfor venstresiden, som har fremmet disse narrativene og gitt intellektuelt alibi til regimeskifte, gjentatt imperiets propaganda-rammeverk samtidig som de hevder å tale det iranske folkets sak. Historien har allerede dømt denne posisjonen i Irak, i Libya, i Syria. Den vil dømme den igjen.
- Konstaterer at regionens folk har talt med en klarhet som burde få dem som tviler til å skamme seg. Fra Bahrain til Palestina, Pakistan til Irak har gatene vært fylt med sorg over Irans myrdede ledere, feiring av gjengjeldelsesangrep og raseri mot USAs nærvær og dets komprador-agenter ved makten. Gazas barn jubler og ler mens Irans raketter flyr mot okkupantenes byer. Det finnes intet klarere tegn på at den defensive krigen som føres er en anti-kolonial krig der innsatsen ikke bare er Irans overlevelse, men regional frigjøring. Som Bobby Sands minner oss om: «Vår hevn vil være våre barns latter.»
- Forplikter oss, i møte med denne historiske konfrontasjonen, til å bygge den bredest mulige solidaritetsfronten med Iran og med alle nasjoner og folk som møter og gjør motstand mot amerikanske eller sionistiske angrep; til å avsløre og motarbeide det imperialistiske krigsapparatet uansett hvor det opererer — i parlamenter, havner, militærbaser og i våre medier; til å kutte de logistiske årene som forsyner det imperialistiske krigsapparatet; og til å forberede våre bevegelser på de avgjørende kampene som ligger foran oss, vel vitende om at krigen mot Iran er en krig mot alle som søker å bygge en verden etter imperiet.
The Tehran Resolution
Popular movements, parties, and progressive organizations issue a pledge to stand with the Islamic Republic of Iran and the peoples of West Asia in their struggle against imperial war and for regional liberation.
We, the undersigned:
- Condemn the escalating war of aggression waged by the United States, Zionism, and its allies against the Islamic Republic of Iran. This hot war was prepared over decades through «cold» yet deadly sanctions, covert sabotage, targeted assassinations, military encirclement, and cognitive warfare. Its aim is to collapse the Iranian state — an agenda of balkanization through ethnic strife and de-develoment through bombardment that has become a hallmark of contemporary imperialist war.
- Recognize Iran as a key node of the regional resistance that has, for over four decades, confronted the Zionist occupation of Palestine and the imperialist capture of the Arab-Iranian region, holding back attempts to subjugate the region’s peoples and resources to Western capital.
- Uphold Iran’s inalienable right to self-defence. A nation subjected to acts of war — including the assassination of its senior leaders and the indiscriminate bombing of its cities — has every right to defend itself by all available means. We reject the imperial logic that grants the aggressor the monopoly on violence while criminalising the resistance of the besieged.
- Condemn the regional comprador regimes that operate as nodes in the imperialist war apparatus. These client states harbour US military bases, provide logistical corridors for imperial power projection, normalise Zionism, and suppress their own peoples’ aspirations for popular sovereignty and dignity. The struggle against imperialism in the region is inseparable from the struggle against these collaborationist elites.
- Recognise the agenda of «strategic sequencing» through which the United States seeks to wage a world war by other means — dismantling the pillars of the emerging multipolar order one by one. From Syria to Venezuela, Cuba to Iran, imperialism is waging a staggered confrontation, where each target is isolated, demonised, sanctioned, and subjected to hybrid war before the next is engaged. Rather than a series of unrelated conflicts, these form part of a global campaign to prevent the emergence of a new world order and prepare for an existential confrontation with empire‘s primary target: the People’s Republic of China.
- Acknowledge Iran’s role as a pillar of the emerging multipolar order. Iran’s development of a ‘resistance economy’ and its strategic alliances — from the Axis of Resistance in the Arab-Iranian region to its partnerships with Russia, China, and the states of the Global South — represent precisely the infrastructure for a sovereign peripheral development that is intolerable to empire because it constrains its control over the global economy. The war on Iran is, at its core, a war to preserve the crumbling architecture of Western supremacy against the rising tide of a world demanding its right to sovereign and peaceful development.
- Recognize that the forces driving this war have abandoned all restraint. Global capital no longer feels bound by the frameworks of international law or the compromises of the postwar order. The relentless expansion of NATO, the genocidal violence unleashed on Gaza, the kidnapping of Venezuela’s president, and now the indiscriminate bombing of Iran represent the dark logic of an empire in decline, willing to risk annihilation rather than accept a world it cannot control.
- Reject the demonization of the Iranian state and its leadership, which has served as the ideological groundwork for sanctions, subversion, indiscriminate bombardment, and assassinations, including the criminal murder of the leader of the Iranian state, Ayatollah Ali Khamenei. We reject, in particular, the cynical attempt to manufacture a rhetorical separation between the Iranian people and their sovereignty — as though a nation can be liberated by destroying the state that defends it. We condemn those forces, including within the ranks of the left, who advanced these narratives, lending intellectual cover to regime change and repeating the propaganda frameworks of empire while claiming to speak in the name of the Iranian people. History has judged this posture in Iraq, in Libya, in Syria. It will judge it again.
- Note that the peoples of the region have spoken with a clarity that should shame those who equivocate. From Bahrain to Palestine, Pakistan to Iraq, the streets have filled with mourning for Iran’s murdered leaders, celebration for its retaliatory strikes, and fury at the US presence and its comprador agents in power. The children of Gaza cheer and laugh as Iran’s rockets fly toward the cities of their occupiers. There is no clearer sign that the defensive war being waged is an anti-colonial war whose stakes are not only Iran’s survival, but regional liberation. As Bobby Sands reminds us: “Our revenge will be the laughter of our children.”
- Commit, in the face of this historic confrontation, to building the broadest possible front of solidarity with Iran and with all nations and peoples facing and resisting US or Zionist assault; to exposing and opposing the imperialist war machine wherever it operates — in parliaments, ports, military bases, and our media; to severing the logistical arteries that power the imperial war apparatus; and to preparing our movements for the decisive struggles ahead, knowing that the war on Iran is a war on everyone seeking to build a world beyond empire.
قرار طهران
- ندين التصعيد في حرب العدوان التي تشنها الولايات المتحدة والصهيونية وحلفاؤهما ضد الجمهورية الإسلامية الإيرانية. هذه الحرب الساخنة أُعدت على مدى عقود من خلال عقوبات «باردة» لكنها قاتلة، والتخريب السري، والاغتيالات المستهدفة، والحصار العسكري، والحرب المعرفية. هدفها انهيار الدولة الإيرانية — أجندة تقسيم عبر الصراعات العرقية وتدمير التنمية عبر القصف، وهي سمة مميزة للحروب الإمبريالية المعاصرة.
- نعترف بإيران كعقدة رئيسية في محور المقاومة الإقليمي الذي واجه، على مدى أكثر من أربعة عقود، الاحتلال الصهيوني لفلسطين والسيطرة الإمبريالية على المنطقة العربية-الإيرانية، محبطًا محاولات إخضاع شعوب المنطقة ومواردها للرأسمال الغربي.
- نؤكد الحق غير القابل للتصرف لإيران في الدفاع عن نفسها. أمة تتعرض لأعمال حرب — بما في ذلك اغتيال قادتها الكبار وقصف مدنها عشوائيًا — لها كل الحق في الدفاع عن نفسها بكل الوسائل المتاحة. نرفض المنطق الإمبريالي الذي يمنح المعتدي احتكار العنف بينما يجرم مقاومة المحاصرين.
- ندين الأنظمة التابعة الإقليمية التي تعمل كنقاط في جهاز الحرب الإمبريالية. هذه الدول العميلة تستضيف قواعد عسكرية أمريكية، وتوفر ممرات لوجستية لإسقاط القوة الإمبريالية، وتطبّع الصهيونية، وتقمع تطلعات شعوبها نحو السيادة الشعبية والكرامة. النضال ضد الإمبريالية في المنطقة لا ينفصل عن النضال ضد هذه النخب المتعاونة.
- نعترف بأجندة «التسلسل الاستراتيجي» التي تسعى من خلالها الولايات المتحدة لخوض حرب عالمية بوسائل أخرى — تفكيك أعمدة النظام متعدد الأقطاب الناشئ واحدًا تلو الآخر. من سوريا إلى فنزويلا، كوبا إلى إيران، الإمبريالية تشن مواجهة متدرجة، حيث يُعزل كل هدف ويُشيطن ويُعاقب ويُخضع لحرب هجينة قبل الانتقال إلى التالي. هذه ليست صراعات منفصلة، بل حملة عالمية لمنع ظهور نظام عالمي جديد وإعداد مواجهة وجودية مع الهدف الرئيسي للإمبراطورية: جمهورية الصين الشعبية.
- نقر بدور إيران كركيزة في النظام متعدد الأقطاب الناشئ. تطوير إيران لـ»اقتصاد المقاومة» وتحالفاتها الاستراتيجية — من محور المقاومة في المنطقة العربية-الإيرانية إلى شراكاتها مع روسيا والصين ودول الجنوب العالمي — تمثل بالضبط البنية التحتية لتنمية سيادية طرفية لا تُطاق بالنسبة للإمبراطورية لأنها تحد من سيطرتها على الاقتصاد العالمي. الحرب على إيران هي، في جوهرها، حرب للحفاظ على الهيكل المتداعي للهيمنة الغربية أمام صعود عالم يطالب بحقه في التنمية السيادية السلمية.
- نلاحظ أن القوى الدافعة لهذه الحرب قد تخلت عن كل قيد. رأس المال العالمي لم يعد يشعر بالتزام بإطار القانون الدولي أو تسويات النظام ما بعد الحرب. التوسع اللامتناهي لحلف الناتو، والعنف الإبادي المُطلق على غزة، واختطاف رئيس فنزويلا، وقصف إيران عشوائيًا الآن تمثل المنطق المظلم لإمبراطورية في انحدار، مستعدة للمخاطرة بالفناء بدلاً من قبول عالم لا تستطيع السيطرة عليه.
- نرفض شيطنة الدولة الإيرانية وقيادتها، التي خدمت كأساس أيديولوجي للعقوبات والتخريب والقصف العشوائي والاغتيالات، بما في ذلك القتل الإجرامي لقائد الدولة الإيرانية، آية الله علي خامنئي. نرفض بشكل خاص المحاولة الساخرة لصنع فصل بلاغي بين الشعب الإيراني وسيادته — كأن أمة يمكن تحريرها بتدمير الدولة التي تدافع عنها. ندين تلك القوى، بما فيها داخل اليسار، التي روجت لهذه الروايات، مقدمة غطاءً فكريًا لتغيير النظام وتكرار إطارات الدعاية الإمبريالية بينما تدعي التحدث باسم الشعب الإيراني. التاريخ حكم على هذا الموقف في العراق وليبيا وسوريا. وسيحكم عليه مرة أخرى.
- نلاحظ أن شعوب المنطقة قد تكلمت بوضوح يجب أن يخجل منه المترددون. من البحرين إلى فلسطين، باكستان إلى العراق، امتلأت الشوارع بحزن على قادة إيران المغتالين، وابتهاج بضرباتها الردية، وغضب من الوجود الأمريكي وعملائه التابعين في السلطة. أطفال غزة يهتفون ويضحكون بينما تطير صواريخ إيران نحو مدن محتليهم. لا يوجد دليل أوضح على أن الحرب الدفاعية المشنة هي حرب مضادة للاستعمار، رهانها ليس بقاء إيران فحسب، بل تحرير المنطقة. كما يذكرنا بوبي ساندز: «انتقامنا سيكون ضحك أطفالنا».
- نلتزم، في وجه هذه المواجهة التاريخية، ببناء أوسع جبهة تضامن ممكنة مع إيران ومع كل الأمم والشعوب التي تواجه وتقاوم الهجوم الأمريكي أو الصهيوني؛ بكشف ومعارضة آلة الحرب الإمبريالية أينما عملت — في البرلمانات والموانئ والقواعد العسكرية ووسائل إعلامنا؛ بقطع الشرايين اللوجستية التي تغذي الجهاز الحربي الإمبريالي؛ وبتجهيز حركاتنا للنضالات الحاسمة القادمة، عالمين أن الحرب على إيران هي حرب على كل من يسعى لبناء عالم خارج الإمبراطورية.
SIGNATORIES
- Haqooq-e-Khalq Party, Pakistan
- People’s Academy, Global
- PUDEMO, Swaziland
- WAELE Africa, Pan-African
- Communist Party of Egypt, Egypt
- Abahlali baseMjondolo, South Africa
- Congolese Solidarity Campaign, Congo
- Observatory of Food Sovereignty and the
Environment – OSAE, Tunisia - Federation of Informal Workers of Nigeria, Nigeria
- Freedom Road Socialist Organization, US
- Congreso de los Pueblos, Colombia
- Climate Youth Finance Alliance, US
- National Students for Justice in Palestine, US
- People’s Programs, US
- Women Democratic Front, Pakistan
- UWAWAMA – The Manzese Working Women’s
Cooperative, Tanzania - Fuerza Patriótica Alexis Vive, Venezuela
- Black Alliance for Peace, International
- Friends of Swazi Freedom, Swaziland
- Communist Party of Swaziland, Swaziland
- Swaziland National Union of Students, Swaziland
- Communist Party Marxist – Kenya, Kenya
- Workers World Party, United States
- Che Guevara Commune, Venezuela
- Bronx Anti-War, US
- Palestinian Feminist Collective, International
- United States Peace Council, US
- Worker’s World, US
- International Action Center, US
- Popular Democratic Party of Lebanon, Lebanon
- Masar Badil, the Palestinian Alternative
Revolutionary Path Movement, Palestine - Zimbabwe People’s Land Rights Movement,
Zimbabwe - National Lawyers Guild, US
- Al Fida’i Media Network, US
- Namibian Domestic and Allied Workers Union,
Namibia - Samidoun: Palestinian Prisoner Solidarity Network,
International - Coordinadora Simón Bolívar, Venezuela
- Tariq el Tahrir Youth and Student Network,
International - Nidal Seattle, US
- School of the Revolution, Belgium
