Marielle Leraand / dagsavisen.no /Publisert 25.09.2026
7. oktober var et militært angrep på israelske militærposter.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
Linda Noor skriver i Dagsavisen 24. september at «valget av dato og politisk innramming» for demonstrasjonen til støtte for palestinsk motstandskamp 7. oktober «er forkastelig».
Vi i FOR er med i Solidaritetsnettverket som arrangerer demonstrasjonen. I motsetning til Noor, mener vi at 7. oktober ikke var et terrorangrep som utløste et folkemord. Det var et motangrep mot et folkemord som allerede var i gang.
22. september 2023, to uker før 7. oktober, sto statsminister Benjamin Netanyahu på FNs talerstol med et kart over «Det nye Midtøsten».
Det Noor overser, er bruddet i israelsk politikk i oktober 2022, året før det palestinske motangrepet. Israel har siden opprettelsen vært en apartheidstat, men å beskrive Israel som en nazistat som ønsker å utslette palestinerne fysisk var likevel en overdrivelse. Det kunne vi se i at partiet Kach, som hadde som erklært mål å drepe eller fordrive palestinerne for å oppnå en jødisk stat i hele det historiske Palestina, ble forbudt å stille til valg i 1988 fordi partiet sto for en «nazilignende ideologi». Partiet ble forbudt i 1994 etter at partimedlem Baruch Goldstein begikk en massakre på ubevæpnede palestinere i en moské i Hebron.
Blant ungdomsmedlemmene i Kach var Itamar Ben-Gvir. Han har siden 2022 vært sikkerhetsminister med ansvar for politiet. Ben-Gvir har hatt et stort portrett av Goldstein hengende i stua si. Partiet han og andre tidligere Kach-medlemmer stiftet, «Jødisk Makt», legger ikke skjul på at de bærer videre den politiske ideologien til det forbudte Kach. Og «Jødisk Makt» er på ingen måte alene om dette perspektivet i regjeringa.
22. september 2023, to uker før 7. oktober, sto statsminister Benjamin Netanyahu på FNs talerstol med et kart over «Det nye Midtøsten». På kartet var ikke bare det ulovlig annekterte Jerusalem og syriske Golan inkludert i Israel, men også hele Vestbredden og Gaza – altså hele Palestina. Om alle innbyggere i det Israel som ble vist på kartet hadde fått borgerrettigheter, ville staten ikke lenger hatt et jødisk flertall. Det er åpenbart at dette ikke er Netanyahus visjon. Den folkemorderiske intensjonen blir overtydelig når man ser det i lys av uttalelsene fra finansminister Bezalel Smotrich fra mars samme år om at den palestinske landsbyen Huwara på Vestbredden burde utslettes.
Gjennom 2023 gjennomførte sikkerhetsminister Ben-Gvirs gjentatte krenkelser av al-Aqsa-området, sammen med sionistiske ekstremister som åpent uttaler at de har til hensikt å rive al-Aqsa for å bygge et jødisk tempel. Det er dette som er den konkrete bakgrunnen for at motangrepet 7. oktober blir kalt al-Aqsa-flommen.
7. oktober var et militært angrep på israelske militærposter. Av antallet drepte den dagen, var en langt høyere andel aktivt stridende enn i noen av Israels etterfølgende «motangrep». Palestinske motstandsgrupper tok sivile israelere tilbake til Gaza som gisler for å kunne utveksle dem mot noen av de mange tusen palestinerne, mange barn, som holdes i israelske torturfengsler uten lov og dom.
De som klandrer palestinerne for gisseltaking uten å nevne Israels gisseltaking før og etter, er enten uinformerte eller hyklere.